Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Det er et gigantisk, tragisk paradoks at feiringen av Magnus Lagabøters landslovs edle ordninger sammenfaller i år med forslag til ny abortlov med forutsigbar virkning om å eliminere nettopp “dei fattige og dei som står svakt i samfunnet” før de engang får se dagens lys, slik at vi skal glemme deres eksistens.
Les videre Vi hører stadig oftere at ordet “sannhet” brukes med første person entalls eiendomspronomen - selv universitetsrektorer står ikke tilbake fra å snakke i fullt alvor om “min sannhet”. På et vis er det besnærende å se verden slik; hvis sannheten er min, følger det at jeg alltid har rett.
Les videre Vi møter her et grunnleggende bibelsk tema - tanken om “tidens fylde”, den “rette tid”. Underforstått er tanken om at tiden, og historien, følger en rytme; at det ikke tjener til noe å forstyrre rytmen; at den ikke kan fremskyndes.
Les videre Helligdommen hvor Samuel hørte kallet, var ikke et fromt juniorseminar. Det var et lunkent, lugubert sted, et sted uten overbevisning, en stående anklagelse mot seg selv, fordi det ikke levde opp til sitt formål.
Les videre Strukturer og institusjoner faller. Det som blir igjen, er Ordet forkynt i natten av en stjerne.
Les videre Et barn tilhører ikke sin far eller mor; det er dem betrodd; men har fra første stund sin integritet.
Les videre Rett forstått, er Guds Ord paradigmet alt annet må dømmes etter, hjørnestenen som samtidig er en snublesten for de vantro.
Les videre Emmanuel, Gud-med-oss, vil gjennom oss rense verden med vann, olje, ild, så spre sin vellukt. Julens nåde er historisk forankret, men peker fremad mot en ny himmel, en ny jord.
Les videre Bare én som vet seg båret av en allmektig velvilje kan si, "Jeg vet hverken hvem jeg er eller hva jeg kommer til å bli, men jeg vet jeg er elsket". Det er eneste botemiddel for en masse uråd hvis dypeste rot kanskje ikke er ideologi, men håpløshet.
Les videre En dom i bibelsk språk er ikke et juryutsagn rettet mot en anklaget forbryter; dommen går ut på at ting fremstår slik de er. Det skjulte blottlegges på godt og ondt.
Les videre While the sweet-smelling incense rises, we call upon the Holy Spirit, 'the Comforter, the Spirit of wisdom and prudence, of knowledge and piety, of the fear of God'. This monastic church, drawn by sturdy architects from Trondheim, is no longer, then, a mere building - it will have become a sacramental reality, the tabernacle of divine presence, a concrete epiclesis.
Les videre As long as I consider myself the hapless victim of the ravages of others, of life, or of God in his heaven, I never take my future into my hands; somehow I'll never be my own life's acting subject. There is a risk that I'll gather bitter grapes even from good vines - so let's beware.
Les videre Det er en tendens nå om dagen til å forenkle og kardemommifisere det kristne budskap. La oss da merke oss hvor fordringsfull Kirken selv er når hun, ved liturgien, viser oss hva vi tror på og er kalt til.
Les videre Vår verden kjører et løp som vanvittig fjerner seg fra det gode og sanne, med vilje til å utslette Gud. Der hvor Guds nåde er nærværende, vil den møte motstand, sommertider voldsomt.
Les videre Våre tanker, ord og gjerninger er ikke småting, de forsvinner ikke ut i løse luften. De etterlater seg spor, vi bærer dem med oss inn i evigheten, hvor vi må avlegge regnskap for vårt liv, våre valg.
Les videre Jo mer bevisst vi innlemmes i Jesu Kristi verk, jo mer vet vi oss levende forbundet med et samfunn som overskrider verdens grenser. Vi innser at verden tross alt er båret av miskunn - helgenenes seiershymne finner gjenklang i det som her og nå kan synes oss som meningsløse tap.
Les videre Forelskelse består i at vi idealiserer den elskede; og samtidig vet vi oss selv idealisert - en besnærende tilstand. Det faktiske har det dog med å bryte igjennom før eller senere; man oppdager at den man trodde man elsket har dårlig ånde, slurper eller snorker; og at éns egne tilkortkommelser blir værende.
Les videre Nidkjære folk er gjerne sjefete, nyanseløse, uten sans for andres behov og følsomhet. Det kan være slitsomt å leve sammen med nidkjære.
Les videre Vi minnes om at selv kaotiske, fryktelig forløp er del av en prosess som går mot en salig forløsning. En forunderlig skjønnhet utspiller seg deri, om enn vi ennå ikke skjelner den, oppslukt som vi er av øyeblikkets angst, av skrik og nød, av monumenter og riker som faller.
Les videre Hva skal det bety at Noah, etter syndefloden, plantet vin heller enn kål? At mennesket nekter å finne seg til rette med verden som en tåredal, et villnis av tistler som må bekjempes i vårt ansikts sved - inni oss ligger minnet om en mer harmonisk jord, skapt til lyst.
Les videre Hanna Mersch var en Gründer i norsk katolisisme - hun var gått i den hellige Bonifatius’ skole, og lik ham, som virket på 700-tallet, forlot hun sitt fedreland. For “Tysklands Apostel” var en engelskmann, skal vi huske.
Les videre Det er tragisk (jeg tror ikke ordet er for sterkt) at “nåde” hos oss oss, i kjølvannet av Reformasjonen, er blitt et hardt ord. Å leve “på nåde” er ydmykende i norsk ordforråd, det er å sitte på tiggerbenk i håp om å få en slant i hatten, for så å bukke dypt.
Les videre Vi kan ikke ta bort en annens frihet, vi kan ikke true ham eller henne til å handle sånn eller slik. Men vi kan heller ikke bare stå og se på mens noen ødelegger seg selv - i det minste må vi rope, "Hei, kom tilbake, jeg er her og jeg bryr meg!
Les videre Også vi lever i en tid når mye går i stykker. Det skal vi ikke bli altfor opphisset av.
Les videre Peter forvalter rikets nøkler som en betrodd tjener, ikke som bestemmende instans - her ser vi både det petrinske embetes verdighet og dets begrensning. Da Peter antok at hans stilling gav ham rett til å si Kristus hvordan han skulle handle, ble han irettesatt på det strengeste.
Les videre