Ingen blivende stad
Nyheten om at cistercienserne forlater Mount Melleray har vekket mange og sterke reaksjoner. Klosteret har spilt en nøkkelrolle i Irlands katolske og verdslige historie. Jeg har nettopp lest på nytt et elegisk essay John Waters skrev etter et besøk for ti år siden, seg vel bevisst at han var vitne til noe dyrebart i ferd med å forsvinne: «Det slår meg dypt at disse mennenes bedende, tause nærvær her på stedet på et eller annet vis er vesentlig for vår menneskelige fremtid, selv om vi knapt vet at de finnes, ja, selv om vi forakter deres ofre. Jeg tenker ikke kun på dét at de ber for oss; jeg tenker på at de lar oss ane noe som er verd å tro på så betingelsesløst at, om vi så fnyser av det, det lar oss fortsette vår tilværelse i det vi tenker på som den ‘virkelige’ verden, litt som da vi en gang i tiden festet natten lang i visshet om at våre kjedelige foreldre sov urolig hjemme, i håp om at vi ville vende trygt tilbake ved morgengry.»
