Archive, Conversations

Conversation with Per Åsmund Reymert

A conversation about the Bishop’s Council’s Statement on conversion therapy, cited in today’s Vårt Land. Text in Norwegian only, alas. 

Norsk katolsk bisperåd har levert sitt høringssvar om lovforslaget om konverteringsterapi-forbud.
Bisperådet representerer den katolske kirke i Norge (DKK), og består av biskop-trioen Bernt Eidsvig (Oslo), Berislav Grgic (Tromsø) og Erik Varden (Trondheim).
I deres høringssvar, som ble avgitt til Kultur- og likestillingsdepartementet 8. oktober (fristen er 10. oktober), skisserer de tre biskopene opp flere grunner til hvorfor de mener forslaget ikke burde bli vedtatt lov. De mener  at forslaget lider av mangelfull empiri, og at det griper inn i selvbestemmelsesretten og religionsfriheten. Biskop Erik Varden frykter at hvis lovforslaget blir lov, vil regjeringen innskrenke grunnleggende friheter.
– Lovforslaget dreier seg ikke kun om et spesialisert etisk anliggende, men om forholdet mellom stat og individ, sier Varden til Vårt Land.
Dette er saken
Konverteringsterapi ble for alvor satt på dagsorden av VGTVs serie «Homoterapi» i 2019. Erna Solbergs regjering sendte et mer avgrenset forbud på høring i 2021, som siden ble vraket av Støre-regjeringen. Bisperådet uttalte seg i forbindelse med Solberg-regjeringens forslag også. De skrev at de «anerkjente departementets gode hensikt, men holdt frem at lovforslaget hvilte på et vaklende prinsipielt grunnlag».
Dagens regjering sikter på å fremme loven om forbud mot konverteringsterapi for Stortinget i første halvår av 2023, har Vårt Land fått opplyst. Der er forslaget så godt som sikret flertall.

Skeptikere i det kristelige landskapet har vært bekymret for at vanlig sjelesorg, og dermed religionsfrihet, skal rammes av et forbud. Det har også vært en kritikk fra KrF. Nylig skrev Vårt Land om at lovforslaget møter bred støtte i Den norske kirke og omland, men situasjonen er annerledes i DKK.

Dette foreslår regjeringen
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som anvender metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade.» Regjeringen vil også forby reklame for konverteringsterapi.

«Tvekamp med et skyggebilde»
«Lovforslaget fremstår som tvekamp med et skyggebilde», står det tidlig i bisperådets høringssvar. Biskopene sikter til begrepet konverteringsterapi, som de mener «vekker negative assosiasjoner, men er for uklart til strafferettslig bruk». Biskopene påpeker at regjeringen selv innrømmer at den ‘ikke har sikker kunnskap om hvordan konverteringsterapi foregår i Norge’». Biskopenes konklusjon: «Å fremme lovforslag med strafferamme for adferd som ikke klart beskrives, er uforsvarlig».

– Opplever dere at det er et jag for å få gjennom et forbud og at det går på bekostning av å se på de reelle konsekvensene av lovforslaget?
– Ja, svarer Varden.
– En uansvarlig forskjellsbehandling
Biskopene mener også at lovforslaget legger til rette for forskjellsbehandling av mennesker: Det blir straffbart å veilede et menneske til «et fruktbart forlik mellom opplevd og biologisk kjønn», mens det er lovlig å hjelpe noen til å endre kroppslig identitet, selv når inngrep viser seg å ha vært feilgrep, skriver de.
– En slik forskjellsbehandling er uansvarlig, sier Varden, som omtaler regjeringens argumentasjon som «noe abstrakt». Han legger til at regjeringens hensikt med lovforslaget er god, men at tiltakene kan komme til å tjene mot hensikten — med følger for de mest sårbare.
– Det er også forbløffende at et lovforslag med så store ringvirkninger er bygget på så svak empiri.
I høringssvaret trekker biskopene fram at de mener departementet sammenblander begrepene seksuell orientering og kjønnsidentitet, at det bruker metaforen ‘skeiv’ uten å definere det, og at det «antar at økt utsatthet for psykisk lidelse er følge av kjønnsdysfori; men anerkjenner ikke at opplevd kjønnsdysfori kan være symptom på psykisk lidelse av annet opphav.» Biskopene refererer i den forbindelse til klinisk erfaring fra engelsk helsevesen.
– Staten påberoper seg formynderansvar
Lovforslaget til regjeringen vil gjøre det ulovlig for to samtykkende voksne mennesker å delta i konverteringsterapi. Biskopene mener det skaper en farlig presedens, og påpeker at det også er problematisk når grunnene for å oppsøke konverteringsterapi har å gjøre med ens egen tro eller livssyn.
– Hva mener dere med at en person som lever i pakt med sitt livssyn ikke regnes som samtykkekompetent? Og hvorfor er det problematisk?
– Det er ikke vi som mener det; det er departementet, svarer Varden. Han viser til teksten i forslaget: ‘Departementet mener at enkeltpersoner som på bakgrunn av religiøs overbevisning ønsker å motta konverteringsterapi må tåle inngrep i denne retten’ (5.1.6.2)’.
– I klartekst: Hvis en myndig, fritt handlende person vil oppsøke hjelp, på livssynsgrunnlag, til å orientere sin ‘opplevelse av identitet knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet’ (7.4.4.1) – skal han eller hun ikke få lov til det. Hvorfor ikke? Fordi Departementet mener folk ikke har godt av det. Her påberoper en statlig instans seg formynderrett over borgere ut fra et tendensiøst begrep om selverkjennelse, men uten noe gjennomtenkt menneskesyn, sier Varden.
Varden frykter at dette kan ha konsekvenser på andre områder i samfunnet også.
– Tendensen er totalitær. Får den gjennomslag på dette området, hvorfor skulle den ikke få gjennomslag på andre områder også? Da spør vi: Er dette den form for samfunn vi ønsker å leve i?
Share