Ord Om ordet

De hl Simon og Judas

En av apostlene vi feirer i dag, Simon, er kjent som Simon Seloten.

Der fantes en politisk bevegelse i Palestina på Jesu tid som ble kalt «Selotene»; men vi har ikke hjemmel for å tro at Simon var registrert som partimedlem. Tilnavnet beskriver mer sannsynligvis hans lynne.

Å kalle noen «selot» er ikke nødvendigvis et kompliment. Zelos på gresk betyr «nidkjærhet». Nidkjære personer kan få oss til å ryse. Nidkjære folk er gjerne sjefete, nyanseløse, uten sans for andres behov og følsomhet. Det kan være slitsomt å leve sammen med nidkjære.

Men slik masete nidkjærhet er kun én side av saken. Der finnes også en god nidkjærhet, velgjørende og tilttrekkende.

Den hellige Benedikt gav nest siste kapittel av klosterregelen, sin oppsummering, overskriften, De zelo bono, «Om den gode nidkjærhet». Han forventer at munker skal utøve den «med brennende kjærlighet»,  ferventissimo amore. Derved skiller han god nidkjærhet fra nidkjærhet som fordømmer. Nidkjærheten vi etterstreber som kristne, må utgå fra kjærlighet.

Så er det nyttig å se hvordan Benedikt beskriver god nidkjærhet i praksis. Først og fremst forbinder han den med utholdende tålmodighet. Vi skal, sier han, «tålmodig holde ut med hverandres skrøpeligheter, såvel de moralske som de legemlige», våre egne og andres. Bare dette er en reell utfordring. Deretter skal vi «kappes om å adlyde hverandre». Vi skal «akte» hverandre. Det hver av oss skal ha som mål, er ikke eget, men andres beste.

Benedikt sier at god nidkjærhet finner uttrykk i kjærlighet på tre plan. Den vil nære «gudsfrykt båret av kjærlighet» i det vi i stadig større grad anerkjenner Gud som Gud; den vil føre munkene til å «holde av sin abbed i oppriktighet og ydmykhet», det vil si at de lar menneskelige forhold utspille seg i et trosperspektiv, noe som er krevende, ikke minst når det dreier seg om folk som holder myndighetsembete; først og fremst, sier Benedikt, skal de «ikke sette noe høyere enn Kristus».

Å søke, tjene og elske Kristus i alt, i alle: Det er hva det vil si å være en kristen selot.

Apostelen vi minnes må ha gitt godt eksempel på disse egenskaper. Brennende av kjærlighet, gav han sitt liv for Herren Jesus og for sine venner. Minnedagen fyller oss med glede og takknemlighet. Så velsignet vi er, som har slike forbilder! De gir oss mot i det vi formanes om at vi, dere og jeg, er kalt til samme høye standard. La oss takke Gud som har kalt oss til å være Kristi disipler — og bestemme oss på nytt for å være trofast nidkjære, nidkjært trofaste inntil det siste. Amen.

Et bilde av klosterlig observans, i Solesmes. Beviset på god nidkjærhet er trofasthet i dagens dont i den ‘skjulte, arbeidsomme, dagligdagse‘ eksistens som utgjør klosterlivet — og egentlig de fleste folks liv.