Her har jeg samlet artikler, anmeldelser og diverse andre tekster som har stått på trykk samt en presentasjon av bøker jeg har skrevet. Du finner også en håndfull intervjuer og noe lydmateriale, deriblant min innlesning av evangeliene på originalspråket, et prosjekt jeg gleder meg til å arbeide videre med i tiden som kommer.
‘Anthroposentrismen tar livet av Kirken og dens liv’. Ordene er krevende, men tiltrengt, for vi lever i en selvsentrert tid.
Les videre
En samtale om musikk, tradisjon, tretthet, kontemplativt liv, fellesskap, velbalansert øl — og om når det er på tide å si, 'Nå er det nok'.
Les videre
I brevvekslingen hennes møter vi Edith Stein som en åndelig mor som tar innover seg andres opplevelser og tar dem med seg i sitt bønneliv. Å være mor eller far handler nettopp om det å muliggjøre andres vekst.
Les videre
Utfordringen som går ut på å godta seg selv, på å slutte fred, ikke bare med menneskeheten i almenhet, men med én selv, er den første store kamp en novise møter. Enhver som har prøvd seg på den, vet at det kan gå hardt for seg.
Les videre
En samtale om katolisisme i Norge, om familienes rolle i Kirkens liv, og om det kristne kall.
Les videre
'Det slår meg hvor sterkt du vektlegger medlidenheten – og dét i bokstavelig forstand som deltagelse i andre livs pathos, som innlemmelse i andres liv, basert på vissheten om at "no man is an island", men langt heller ett enkelt sting i et delikat broderi som, det foruten, ville forbli evig ufullstendig'.
I am struck by the emphasis you place on compassion – and I mean that in the literal sense of being involved in the pathos of another life, of being entangled in other lives, of each man not being an island, but a stitch in a delicate embroidery – an embroidery that will be forever imperfect if a single stitch is extracted'.
Les videre
Å gjenfinne evnen til å sitte å glo, det tror jeg er en viktig åndelig disiplin i vår tid; det er ikke latskap, men en ganske høy form for aktivitet. Det å være bevisst stille – den som har prøvd, vet hvor vanskelig det kan være.
Les videre
Om nettsiden CoramFratribus, betydningen av god litteratur, sosiale medias nytteverdi og begrensning samt Kirkens mandat: 'Blant de første av biskopenes oppgaver står forkynnelsen av evangeliet' (Lumen Gentium, 25).
Les videre
Hva hjelper meg til å frigjøres fra fortiden slik at jeg kan leve fremadskuende mens jeg samtidig forsones med det som ligger bak? Hvilken rolle spiller skjønnheten i våre liv, og hvordan kan jeg vite hva jeg egentlig begjærer?
Les videre
Ett samtal om livet och döden, om monastisk spiritualitet, om den provocerande kristendomen, om Guds tårar och, inte minst, om Gustav Mahler.
Les videre
Vi opplever sorg over nylige utsagn fra somme sjikt av Russlands Kirke, som fremstiller en åpenbart aggressiv krig som et slag for kristne verdier. Å tale på slike premisser er å bedrive ren retorikk, å holde moralske verdier som gisler for en politisk agenda.
Les videre
Kun hvis vårt kirkelige liv ad intra er grunnfestet i Kristus og leves utfra hans åpenbarings fylde, vil vi være vårt kall verdig. Det er vel knapt tilfellet at forringelse av trosinnhold vil føre til ny fylde av kirkelig vitalitet.
Les videre
For lenge har vi levd som om velstand, fred og velferd var nødvendige utfall av en slags uimotståelig evolusjon - det er ikke tilfellet. Vi lever som skjøre vesener i en skjør verden, en verden som trenger å frelses.
Les videre
Jo eldre jeg blir, jo tydeligere står det for meg, denne viktigheten av å lese ting igjen og igjen – at de bøkene som virkelig nærer en, dem skal man selv nære.
Les videre
Høringsnotatet handler ikke kun om pragmatiske tiltak i forhold til offentlig helsevesen. Det handler om uforholdsmessig statlig maktbruk overfor borgerne.
Les videre
La oss ikke late som om vi var rene åndsvesener. Vi er noe langt bedre - vi er Guds barn.
Les videre
Rarely has literature been at the same time so embodied and so sublime. One thinks of that essential line from the Letter to the Ephesians - ‘anything exposed to the light becomes light’.
Les videre
En samtale, på engelsk, med Professor Sarah Coakley om boken 'Entering the Twofold Mystery'. Vi går inn på en rekke nøkkeltemaer og ser på klosterlivets relevans for Kirken som helhet, ja, for menneskeheten.
Les videre
Etter flere tiårs resolutt inkulturasjon, er vel tiden kommet for å ekskulturere oss en smule? Det jeg mener, er at vi trenger å samles på nytt omkring troens vertikale akse, å finne veien tilbake til tidløse verdier, å søke Guds vilje i stillhet mens vi la våre liv omformes av nåde - med andre ord, trenger vi omvendelse (et essay på engelsk).
Les videre
Tilgivelse synes absurd i en sekulær verden. Avskåret fra en beretning som gir tilgivelsen mening og lar den opplyse felles erfaring, faller vi tilbake på før-mosaiske kategorier, på Lateks logikk - 'Ble Kain hevnet syv ganger, skal sannelig Lamek hevnes sytti-syv' (EN).
Les videre
I en tid hvor mange akademiske tekster skrives for fort, sendt avgårde i hui og hast for å møte byråkratiske tidsfrister, er det godt å lese en bok som er blitt til over tid, hvor hvert ord er veid med omhu og hvor, først og fremst, Ordet boken handler om er gjenstand, ikke bare for utforskning, men for lengsel - hvor Ordet blir hørt (tekst på engelsk).
Les videre
Boken gir en oversikt over bekymringsverdige symptomer etter ørkenfedrenes metode, som gikk ut på å skissere utskeielsene til forkrøplet lidenskap og vise hvor disse, hvis de får løpe fritt, kan ende. Resultat er en slags misbruksfenomenologi: En tankevekkende, skremmende, meget nyttig tekst.
Les videre
Det vakre påtvinger seg ikke. Det er uforenelig med vold.
Les videre
På juledag burde avisene ha førstesideoppslag med store krigstyper: «Gud er menneske!»
Les videre
Det som teller, er at man må være der man er nå, og så trofast som mulig, samt forvalte oppgaven så troverdig som mulig. Da kan de usynlige tingene bære en veldig omfattende frukt, og de synlige tingene vise seg å være litt banale.
Les videre
I stor grad er offentlig diskurs i våre dager, selv innen Kirken, en konkurranse om hvem som roper høyest, synes du ikke? Derfor tror jeg på betydningen av å lytte etter hviskede ord utenfra og innenfra, for jeg ønsker å merke meg dem, om jeg befinner meg alene eller i selskap.
Les videre
En samtale om norsk kirkeliv, tradisjon og kontinuitet, utholdenhet i tro, tidens tegn, sann frihet — og om fersk fisk fra fjorden.
Les videre
Tendensen til slik å ville nevne vår egenart, åpenbarer vår navlebeskuelse. Vi tar det for gitt, individuelt og kollektivt, at verden kretser omkring oss: Det er en kopernikansk revolusjon av et slag, men ikke en særlig lysende én.
Les videre
Vår tro lar seg ikke begrense til en modell for et fullkomment samfunn basert på rettferd og fred, til en liste med probate svar på livets store spørsmål. Vår tro handler om et liv forvandlet i Kristus, frelst fra syndens velde, hvis sold er døden, et liv som er opplyst av håpet på oppstandelsen.
Les videre
En samtale med Eivor Oftestad og Aase Cathrine Myrtveit om hvordan Nietzsches bergep om 'guds død' etterhvert gjennomsyrer vestens bevissthet, om overgrepskrisen, om menneskeverd og om motet som skal til for å fremstå latterlig.
Les videre
Et menneske modnes ved å finne sin plass, subjektivt, blant objektive normer; ja, kanskje ved å stille seg på tvers av normene. Men opplevelsen av identitetskonflikt opphører ikke ved at normer fjernes.
Les videre
Si pudiéramos tan sólo darnos cuenta de la libertad de que disponemos para elegir cuál es nuestra visión del mundo. Si fuéramos conscientes de que nadie tiene por qué ser el prisionero de una determinada cosmovisión o mentalidad, ni siquiera de nuestro propio pasado, por muy traumático y difícil que haya sido: Cultivar la memoria del bien constituye una especie de ascesis, un ejercicio imprescindible.
Les videre
Erik Varden har fortsatt en opplevelse av at Norge er både hjemland og utland, og akkurat det, sier han, er ikke så dumt når man har ansvar for noe så multikulturelt som katolske menigheter i Norge. Det har også noe med det å være kristen å gjøre: Vårt hjemland er i Himmelen.
Les videre
Trofasthet koster. Det finnes ingen snarvei til menneskelig og kristen modenhet, om vi er gifte eller enslige, prester, legfolk, munker eller nonner.
Les videre
Ἀρχὴ τοῦ εὐαγγελίου Ἰησοῦ Χριστοῦ Υἱοῦ Θεοῦ.
Les videre
Some might ask: Doesn’t a bishop have better things to do than to record the Gospels in Greek? I would answer, without a moment’s hesitation: No!
Les videre
Let us entrust ourselves to God’s freeing possession. Let us run the risk of freedom.
Les videre
In a memorable image, Diadochos speaks of baptismal grace as the divine artist’s monochrome sketch: it is for us in conscious collaboration with the Spirit to fill in the colours. And ‘when the full range of colours is added to the outline, the painter captures the likeness of the subject, even down to the smile’.
Les videre
Det offentlige er visst ikke i stand til, nå, å gjenkjenne gudstjeneste som noe kategorisk særegent, en form for adferd som fortjener særskilte tiltak, særskilt kreativitet. Vi har tapt en dimensjon av tilværelsen: Det transcendente er strøket fra offisielt ordforråd.
Les videre
Det frykteligste ord som er blitt ytret mot vår tid, er dette: Vi har mistet naiviteten.
Les videre
We like to assume that what stands between us and freedom is an accident of sorts; that we were at some point, be it at the moment of our birth, gloriously free, but that something then happened which curtailed our liberty. We spend years of our lives, perhaps, on analysts’ couches trying to identify that moment of destiny, wishing to reclaim what we consider ours by nature and by right.
Les videre
Min guddatter i Italia, åtte år gammel, sa etter flere ukers lockdown til sin mor: “Mamma, jeg kjenner ikke lenger meg selv igjen!” Det var klokt uttrykt.
Les videre
Oggi ascoltare il soffio è divenuto difficile, perché ci sono tante impressioni, e si impongono quasi con violenza. Per questo serve avere dei sensi abbastanza affinati: ci vuole apertura; uno spazio di ascolto profondo, di attesa.
Les videre
Å komme noen vei i det åndelige liv handler om å ha mot til å ta av seg lag etter lag av den rustningen vi bygger mellom oss og andre, og det andre, for å bli radikalt tilgjengelig og tilstedeværende som den du faktisk er. Hele den monastiske modning går ut på å bli den du er på dypet.
Les videre
Den sorte og hvite munkekutten til biskopen stikker seg ut i bybildet, klosterdrakt og en hvit ulljakke og sandaler med sorte strømper. Ja, det er sånn det er: Det har kommet en ny munk til den gamle klosterbyen Nidaros.
Les videre
Det som er morsomt med den formen for håndverksbrygg er jo at prosessene får lov til å ta tid. At det ikke er noe som er påskyndet, at det ikke er noe kjemiske tilskudd og at ingrediensene er latterlig enkle: alt du trenger er vann, malt, humle, gjær og litt sukker.
Les videre
‘There are two Ways, one of Life and one of Death, and there is a great difference between the two Ways.’ They may run in parallel for a while, but sooner or later they diverge.
Les videre
For 20-30 år siden kunne man oppleve at individer og institusjoner var i opposisjon mot det kristne. Man opplevde dette som en maktinstans, noe knugende totalitaristisk.
Les videre
Hva gjør du om du overhodet ikke drømmer om å bli katolsk biskop, men Paven velger deg? Hva om du endelig hadde funnet din retning i livet, et kall som fylte tomrommet du hadde båret i deg helt siden barndommen?
Les videre
Vi har glemt dette kollektive å tenke nåden rett og slett som oksygenet vi puster i, som noe ømt og trøstende. Vi tenker oss ofte troslivet som et regnskap hvor nåden er en matematisk kalkulerbar faktor; men det er kanskje ikke helt sånn det er.
Les videre
Possessed of a sharp, analytical mind, Sr Mary David also had a keen sense of poetry. She was always one to go deeper, to probe further, to extend the horizon, dissatisfied with anything that was less han whole - and mindful that the wholeness she sought will tend to exceed what words on their own can express.
Les videre
At mange, ennå idag, møter Merton som en åndsfrende, er i stor grad fordi han så troverdig beskrev sine dykk ned i mørket og det han der fant: mangfoldet, fascinasjonen, også frykten. Sommetider bragte han et enkelt funn—en korall, en sjøstjerne—opp i lyset og åpenbarte dets skjønnhet.
Les videre
Panayiotis Nellas has been described by his friend Kallistos Ware as ‘somewhat stout, with a moustache and wavy hair; by character vivacious, warm and friendly; a generous man, eager to commend and encourage others, a good listener.’ It is fitting that one who inspires such humane accolades should have left a work subtitled, The Nature of the Human Person.
Les videre
I dagens tilstand av kirkelige kriser på så mange plan, i en samtid hvor barbariet overhodet ikke synes fjernt, minner munken Ranulfs ettermæle oss om grunnleggende ting. Skal evangeliet vinne frem, ja simpelthen komme til orde, må vi som forfekter det først og fremst få bukt med det utemmede i oss selv.
Les videre
Ancient monks often prefaced their writings by saying: 'May what I have written be of use to you.' That is my wish also.
Les videre
What is the sign that one is stuck? A loss of joy.
Les videre
To call something (an institution, an initiative) ’monastic’ when it is not, is to take away from the possibly genuine newness of what is coming into being while eroding the specificity of a definite charism. What is called for, I’d suggest, is a relationship of complementarity based on conversation and friendship.
Les videre
Snorre gir oss et levende portrett av Olav i eksil når han forteller hvordan kongen satt til bords en søndag og spikket på en trestikke, så oppslukt av tanker at han hverken enset tiden eller selskapet, uvàr at han brøt helgedagsfreden. Var hans tid forbi, eller var hans time kommet?
Les videre
Adam er en far som har fordervet sine barn; hans hustru Eva, hvis navn betyr “Liv”, er likeledes en dødsføderske. Hvorfor skulle vi tilkjenne vi oss dem, et slikt røverpar, som vårt kjødelige opphav?
Les videre
Even the mere dabbler in Mertoniana will have formed a picture of Dom James Fox, abbot of Gethsemani from 1948 to 1967. It is unlikely to be flattering.
Les videre
Popular liturgical debate does not always impress by high metaphysical intent. To speak with Teresa, one sometimes feels closer to the poultry yard than to the silent flight of eagles.
Les videre
A talk given to introduce an exhibition of Andreas Rainer’s photographs at Mount Saint Bernard on 14 September 2015. In Scripture, laughter first erupts by the oaks of Mamre.
Les videre
How can a monastic community, conservative by temperament and conviction, integrate the exceptional charism and call of individuals within it? How far can the fabric of community identity stretch without tearing?
Les videre
Women of exceptional intelligence and spiritual gifts lived side by side here during Gertrud’s lifetime. We are shown how the environment moulded and refined the young nun as a scholar and writer, but also as ‘a most sensitive human being, open to all that is beautiful and good’.
Les videre
Having spent several months with this book, reading a letter or two a day, I put it down with a sense of bereavement. Dom Porion is a wonderful correspondent: gracious, concise, engaged.
Les videre
Thomas Merton was born on 31 January 1915. This volume is one of many brought out to celebrate him during his centenary year.
Les videre
Today, in the wake of the so-called death of ideologies (ideologies that have always tried to answer the human heart's quest for happiness), we do not merely find ourselves facing a dearth of more or less convincing answers, or even the utopia of an answer; the questions themselves have ceased. And the loss of questions seems infinitely graver than the loss of answers.
Les videre
The symphony of the saints will be marked by neither tragedy nor pathos, yet all that is truly great in tragedy and pathos will resonate within it, bathed in perfect place, like an immense surge that rises from the bottom of the sea yet spreads upon the surface in gentle ripples.
Les videre
The peccadillos of the higher clergy, including Cistercian abbots, are straightforwardly recounted if they serve the upbuilding of the readers.
Les videre
Fra å si, "Det er allikevel ingenting jeg kan gjøre", til å si, "Det angår allikevel ikke meg", er avstanden kort. Og med ett ligger likegyldigheten og lurer.
Les videre
La tendance à relativiser la spécificité du christianisme sous prétexte de l’universalité du Christ fait de ces essais une articulation réductrice du patrimoine chrétien moyen-oriental. Il y manque une saine réflexion sur l’altérité.
Les videre
Nå i det siste har jeg lest en viktig bok. Den er skrevet av Hanna-Barbara Gerl-Falkovitz, professor ved universitetet Dresden og en kvinne av dyp kultur med bred kompetanse.
Les videre
'It seems to me', says Athanasius, 'that [the words of the Psalms] are like a mirror to the one who prays them, letting him contemplate himself and the movements of his soul in them'. The occasional violence of the Psalter, so disconcerting to the uninitiated, here reveals its true, most profound significance: the transgressor no less than the keeper of the Law recognises himself in this book, 'for the Psalms contain the deeds of both'.
Les videre
At rettssaken mot Anders Behring Breivik stiller Norge overfor et nasjonalt trauma, er noe vi hver dag sanner. Det er alment godtatt at saken berører grunnleggende spørsmål innen både strafferett og psykiatri.
Les videre
Lux in arcana er tittelen på en storstilet utstilling som nå pågår i Romas Capitolmuseum. Den latinske overskriften lyder enda mer mystisk når man ser undertittelen, Pavens hemmelige arkiv åpenbarer seg.
Les videre
Vårt fellesskapsliv må preges av ”custodia unitatis”, en vaktsomhet som realiseres nå vi ikke bare ber for helheten, men er rede til å bære den. Munken innser gjennom tid og erfaring at denne form for bæring, forening og forsoning er hans kall og, ved løftene, hans plikt.
Les videre
Selv i en sekularisert verden, skal avisene gjerne ha noen religiøse assosiasjoner i spaltene sånn oppunder Påske. Heldig var det derfor at Pave Benedikt XVI nylig kunne komme i fokus da budskapet ble forkynt oppad og nedad Europa: Den fem-og-åtti-år-gamle pontifex får snart sin helt personlige parfyme!
Les videre
Det fascinerer meg at klosterlitteraturen, for å referere til ”synd”, gjerne bruker ordet πλημμέλημα, med den opprinnelige betydning ”å bomme på notene”, ”å synge falskt”. Vårt egentlige vesen er en liflig musikk for Herren.
Les videre
For en snau uke side, onsdag 1. Februar, døde den store polske dikterinnen Wisława Szymborska, åttini år gammel.
Les videre
Norske media er for tiden ofte svært opptatt av at folk skal be om unnskyldning. I og for seg er det vel og bra.
Les videre
Om et par dager, 18. Januar, begynner den årlige bønneoktaven for kristen enhet.
Les videre
Er det noe vi i våre dager er lite flinke til, noe vi i stor grad har mistet dreisen på, er det å vente. Vår verden er umiddelbarhetens verden.
Les videre
Italiensk politikk har i det siste vært et stormfullt foretagende. Verdenspressen har spekulert høylytt og skråsikkert om årsakene bak tumultene.
Les videre
Inntil ganske nylig var det ikke uvanlig å referere til søndagene i Kirkeåret med en slags kode. Hvis vi leser oppbyggelseslitteratur eller katolsk-inspirerte bøker fra tidlig 1900-tall, kan det hende vi slumper borti henvisninger til Quasimodo-søndag, for eksempel, eller Lætare-søndag.
Les videre
Omkring to hundre og femti år etter Kristi fødsel oppstod det i Egypt en radikal kristen bevegelse. Anno 2011 gir uttrykket oss gåsehud, idet vi forbinder radikal religiøsitet, dessverre ikke ubegrunnet, med flammer, bomber og geværer.
Les videre
Vi lever i en sky av svirrende døgnfluer. Enorme mengder informasjon kringkastes ustanselig gjennom alle media.
Les videre
For få uker siden utga Parisforleggeren Fayard en bok med tittelen Leur Regard perce nos ombres, “Våre skygger gjennombores av deres blikk”. Boken gjengir en samtale i brevfrom mellom to nære venner, som ved første øyekast kan se ut til å ha lite til felles.
Les videre
For få dager siden var det Norgespremière på Nanni Morettis film Habemus Papam. Moretti, forholdsvis ukjent i Nord-Europa, er en frontfigur i italiensk film.
Les videre
Hva var opphavet til kristent klosterliv? Det er et spørsmål hvorom de lærde strides.
Les videre
Årets Nobelprisvinner i litteratur, Tomas Tranströmer, innledet for et halvt århundre siden samlingen 17 Dikter med et ”Preludium” som begynner slik: Uppvaknandet er ett fallskärmshopp från drömmen. Fri från den kvävande virveln sjunker resenären mot morgonens gröna zon.
Les videre
Følelsen av høre hjemme i Kirken er kun blitt sterkere med årene. Som i ethvert hjem, hender det at jeg har lyst til å ommøblere: her og der kunne det være fristende å pusse støv; iblant tenker jeg at det kunne gjøre seg med ny belysning; men denslags er for småplukk å regne.
Les videre
Bérulle's norms for judgement and action in the public domain, his politics of servitude, disregarded the gap between 'sacred' and 'secular' which changing political and religious circumstances were imposing on the European consciousness. His political legacy can only be understood as a function of his theological convictions.
Les videre
Every week the Catholic press writes (The Herald with glee, The Tablet with alarm) about current efforts to recapture ‘tradition’, especially on the part of Catholics born after 1965. What does this tell us?
Les videre
Når det gjelder gjengs norsk holdning til klassiske studier, kan man ha inntrykk av at Alexander Kiellands fordømmende blikk stirrer like inn i vår folkesjel. Vi plages av tanken på Fru Gottwalds Lille Marius, som resiterte sin deklinasjonstabell like inn i døden etter et så altfor kort liv ødelagt av brutalt pådrevet og helt unyttig lærdom.
Les videre
The nature of Benedictine ‘stabilitas’ as fidelity to a faith-reality embodied in a human group, not to an edifice, is examined from various angles throughout the book.
Les videre
To Queen Michol peering from her window, the extravagance of the monastic office - the time it claims from profitable work, the space it occupies in our Rule, its songs and ritual - can seem preposterous. But she was destined to die without progeny.
Les videre
Sacred music, like sacred texts and sacred rites, is a truth-bearer in worship. Mediocrity and compromise should no more be tolerated in this domain than in any other.
Les videre
The ‘demonic’ gaze usurps a divine perspective in presuming to appropriate for its own good pleasure things and beings created to be themselves. Seeking possession rather than communion, the ‘demonic’ grabber upsets a divinely instituted balance; like the king of Babylon, he will sooner or later see the writing on the wall.
Les videre
Surrounded by a self-destructive culture terrified of death, western Christians must face essentials: Do they believe in Christ’s resurrection? If the answer is yes, who knows what might happen.
Les videre
