Her har jeg samlet artikler, anmeldelser og diverse andre tekster som har stått på trykk samt en presentasjon av bøker jeg har skrevet. Du finner også en håndfull intervjuer og noe lydmateriale, deriblant min innlesning av evangeliene på originalspråket, et prosjekt jeg gleder meg til å arbeide videre med i tiden som kommer.
Nøling hører natten og mørket til, motsetningen til en ungdom som fornyes "lik ørnenes" gjennom Påskens vann til et liv i oppad stigning.
Les videre Såvidt jeg kan se, gir vi ofte avkall på en menneskeforståelse som er vid nok til å innse at stor kompleksitet kan over tid omfattes av et individs balanserte skjebne slik den utvikler seg gjennom uunngåelig kamp, opprettholdt av vennskap, til skapende modenhet.
Les videre Det som viste seg i Betlehem er mer enn en enkeltskjebnes enestående nåde. "Tegnet" åpenbarer menneskehetens gjenfødelse og byr den gi avkall på illusjonen om selvforsynthet, besverge løgnen om at vi er ulver for hverandre, for i stedet å jage etter fred - en relevant utfordring for oss som på verdensplan ser forvitringen av selve begrepet om det felles gode.
Les videre Et kort essay om integritet, modning, kamp og formidling - og om viktigheten av å lære seg egyptisk.
Les videre «Det er sjeldan», skreiv Simone Weil i 1940, «å sjå ulykke framstilt rett». Når vi står overfor makta sitt tilsynelatande ultimatum, tenderer vi til å «handsame den ulukkelege som om katastrofe var hans naturlege lagnad».
Les videre Det gode nytt om kroppens betydning og om den realiserbare, dødsoverskridende mulighet for menneskelig helhet ble betrodd et nedbrutt dusin menn i en kollektiv tilstand av posttraumatisk stress, ikke særlig fremragende menneskelig sett, men frigjort ved ydmykelse fra overmot, og derfor i stand til å forkynne et budskap som overskred dem.
Les videre Han, født på Påskeaften, hadde én gang for alle forankret sitt liv i Jesu lidelses, døds og oppstandelses kraft. Enhver som har sett ham feire de hellige mysterier, vet hvor reelt tilstedeværende denne kraften var for ham.
Les videre Utfordringen som går ut på å godta seg selv, på å slutte fred, ikke bare med menneskeheten i almenhet, men med én selv, er den første store kamp en novise møter. Enhver som har prøvd seg på den, vet at det kan gå hardt for seg.
Les videre Det vakre påtvinger seg ikke. Det er uforenelig med vold.
Les videre Trofasthet koster. Det finnes ingen snarvei til menneskelig og kristen modenhet, om vi er gifte eller enslige, prester, legfolk, munker eller nonner.
Les videre Det frykteligste ord som er blitt ytret mot vår tid, er dette: Vi har mistet naiviteten.
Les videre ‘There are two Ways, one of Life and one of Death, and there is a great difference between the two Ways.’ They may run in parallel for a while, but sooner or later they diverge.
Les videre Panayiotis Nellas has been described by his friend Kallistos Ware as ‘somewhat stout, with a moustache and wavy hair; by character vivacious, warm and friendly; a generous man, eager to commend and encourage others, a good listener.’ It is fitting that one who inspires such humane accolades should have left a work subtitled, The Nature of the Human Person.
Les videre I dagens tilstand av kirkelige kriser på så mange plan, i en samtid hvor barbariet overhodet ikke synes fjernt, minner munken Ranulfs ettermæle oss om grunnleggende ting. Skal evangeliet vinne frem, ja simpelthen komme til orde, må vi som forfekter det først og fremst få bukt med det utemmede i oss selv.
Les videre To call something (an institution, an initiative) ’monastic’ when it is not, is to take away from the possibly genuine newness of what is coming into being while eroding the specificity of a definite charism. What is called for, I’d suggest, is a relationship of complementarity based on conversation and friendship.
Les videre Snorre gir oss et levende portrett av Olav i eksil når han forteller hvordan kongen satt til bords en søndag og spikket på en trestikke, så oppslukt av tanker at han hverken enset tiden eller selskapet, uvàr at han brøt helgedagsfreden. Var hans tid forbi, eller var hans time kommet?
Les videre Adam er en far som har fordervet sine barn; hans hustru Eva, hvis navn betyr “Liv”, er likeledes en dødsføderske. Hvorfor skulle vi tilkjenne vi oss dem, et slikt røverpar, som vårt kjødelige opphav?
Les videre A talk given to introduce an exhibition of Andreas Rainer’s photographs at Mount Saint Bernard on 14 September 2015. In Scripture, laughter first erupts by the oaks of Mamre.
Les videre Fra å si, "Det er allikevel ingenting jeg kan gjøre", til å si, "Det angår allikevel ikke meg", er avstanden kort. Og med ett ligger likegyldigheten og lurer.
Les videre Nå i det siste har jeg lest en viktig bok. Den er skrevet av Hanna-Barbara Gerl-Falkovitz, professor ved universitetet Dresden og en kvinne av dyp kultur med bred kompetanse.
Les videre 'It seems to me', says Athanasius, 'that [the words of the Psalms] are like a mirror to the one who prays them, letting him contemplate himself and the movements of his soul in them'. The occasional violence of the Psalter, so disconcerting to the uninitiated, here reveals its true, most profound significance: the transgressor no less than the keeper of the Law recognises himself in this book, 'for the Psalms contain the deeds of both'.
Les videre At rettssaken mot Anders Behring Breivik stiller Norge overfor et nasjonalt trauma, er noe vi hver dag sanner. Det er alment godtatt at saken berører grunnleggende spørsmål innen både strafferett og psykiatri.
Les videre Lux in arcana er tittelen på en storstilet utstilling som nå pågår i Romas Capitolmuseum. Den latinske overskriften lyder enda mer mystisk når man ser undertittelen, Pavens hemmelige arkiv åpenbarer seg.
Les videre Vårt fellesskapsliv må preges av ”custodia unitatis”, en vaktsomhet som realiseres nå vi ikke bare ber for helheten, men er rede til å bære den. Munken innser gjennom tid og erfaring at denne form for bæring, forening og forsoning er hans kall og, ved løftene, hans plikt.
Les videre Selv i en sekularisert verden, skal avisene gjerne ha noen religiøse assosiasjoner i spaltene sånn oppunder Påske. Heldig var det derfor at Pave Benedikt XVI nylig kunne komme i fokus da budskapet ble forkynt oppad og nedad Europa: Den fem-og-åtti-år-gamle pontifex får snart sin helt personlige parfyme!
Les videre Det fascinerer meg at klosterlitteraturen, for å referere til ”synd”, gjerne bruker ordet πλημμέλημα, med den opprinnelige betydning ”å bomme på notene”, ”å synge falskt”. Vårt egentlige vesen er en liflig musikk for Herren.
Les videre For en snau uke side, onsdag 1. Februar, døde den store polske dikterinnen Wisława Szymborska, åttini år gammel.
Les videre Norske media er for tiden ofte svært opptatt av at folk skal be om unnskyldning. I og for seg er det vel og bra.
Les videre Om et par dager, 18. Januar, begynner den årlige bønneoktaven for kristen enhet.
Les videre Er det noe vi i våre dager er lite flinke til, noe vi i stor grad har mistet dreisen på, er det å vente. Vår verden er umiddelbarhetens verden.
Les videre Italiensk politikk har i det siste vært et stormfullt foretagende. Verdenspressen har spekulert høylytt og skråsikkert om årsakene bak tumultene.
Les videre Inntil ganske nylig var det ikke uvanlig å referere til søndagene i Kirkeåret med en slags kode. Hvis vi leser oppbyggelseslitteratur eller katolsk-inspirerte bøker fra tidlig 1900-tall, kan det hende vi slumper borti henvisninger til Quasimodo-søndag, for eksempel, eller Lætare-søndag.
Les videre Omkring to hundre og femti år etter Kristi fødsel oppstod det i Egypt en radikal kristen bevegelse. Anno 2011 gir uttrykket oss gåsehud, idet vi forbinder radikal religiøsitet, dessverre ikke ubegrunnet, med flammer, bomber og geværer.
Les videre Vi lever i en sky av svirrende døgnfluer. Enorme mengder informasjon kringkastes ustanselig gjennom alle media.
Les videre For få uker siden utga Parisforleggeren Fayard en bok med tittelen Leur Regard perce nos ombres, “Våre skygger gjennombores av deres blikk”. Boken gjengir en samtale i brevfrom mellom to nære venner, som ved første øyekast kan se ut til å ha lite til felles.
Les videre For få dager siden var det Norgespremière på Nanni Morettis film Habemus Papam. Moretti, forholdsvis ukjent i Nord-Europa, er en frontfigur i italiensk film.
Les videre Hva var opphavet til kristent klosterliv? Det er et spørsmål hvorom de lærde strides.
Les videre Årets Nobelprisvinner i litteratur, Tomas Tranströmer, innledet for et halvt århundre siden samlingen 17 Dikter med et ”Preludium” som begynner slik: Uppvaknandet er ett fallskärmshopp från drömmen. Fri från den kvävande virveln sjunker resenären mot morgonens gröna zon.
Les videre Følelsen av høre hjemme i Kirken er kun blitt sterkere med årene. Som i ethvert hjem, hender det at jeg har lyst til å ommøblere: her og der kunne det være fristende å pusse støv; iblant tenker jeg at det kunne gjøre seg med ny belysning; men denslags er for småplukk å regne.
Les videre Every week the Catholic press writes (The Herald with glee, The Tablet with alarm) about current efforts to recapture ‘tradition’, especially on the part of Catholics born after 1965. What does this tell us?
Les videre To Queen Michol peering from her window, the extravagance of the monastic office - the time it claims from profitable work, the space it occupies in our Rule, its songs and ritual - can seem preposterous. But she was destined to die without progeny.
Les videre Sacred music, like sacred texts and sacred rites, is a truth-bearer in worship. Mediocrity and compromise should no more be tolerated in this domain than in any other.
Les videre The ‘demonic’ gaze usurps a divine perspective in presuming to appropriate for its own good pleasure things and beings created to be themselves. Seeking possession rather than communion, the ‘demonic’ grabber upsets a divinely instituted balance; like the king of Babylon, he will sooner or later see the writing on the wall.
Les videre Surrounded by a self-destructive culture terrified of death, western Christians must face essentials: Do they believe in Christ’s resurrection? If the answer is yes, who knows what might happen.
Les videre