Coram fratribus intellexi

Mitt motto

Mitt bispemotto, tonesatt av Jonas Hilger, kommer fra en av Gregor den Stores prekener over Esekiel (II.2). Det hadde seg sånn at jeg leste denne teksten dagen etter at pavens nuntius var dukket opp for å meddele min utnevnelse. Gregor, som selv var munk, skriver at han ofte strever med å skjønne hva Skriften betyr når han leser den på egen hånd. Men så skjer det rett som det er at han deretter, når han hører samme stykke opplest i kirken, “coram fratribus meis positus, intellexi”. Med andre ord: “Ansikt til ansikt med mine brødre, er jeg kommet til forstand.” Jeg ble slått av innsikten. Den rørte meg. Den taler til meg om følgende:

  1. Gud er en levende, tilstedeværende, handlende Gud. Vi må derfor lære oss å leve i kontemplativ, forventningsfull oppmerksomhet.
  2. Guds ord og budskap overgår per definisjon det som et enkeltmenneskes forstand kan begripe. Vi skal være ydmyke i møte med sannheten.
  3. Hans Ord er rettet til oss alle, sammen. Vi behøver hverandre for å motta det, for å forstå det rett og for å følge det trofast.

Uglen

Nettsidens emblem, som flyr deg tilbake til forsiden, er en ugle. Uglen har i århundrer vært et symbol på munken. Hvorfor? Fordi den våker om natten, mens folk flest sover; også fordi den kan se i mørket — gjenkjenne bevegelser og mønstre, grunnlag for mening, hvor menneskeøyet kun skimter uklart. Jeg liker godt denne italienske ramsen:

Sopra una vecchia quercia
c’era un vecchio gufo:
più sapeva e più taceva,
più taceva e più sapeva.

Det satt en gammel ugle
i en gammel eik:
jo mer den begrep, jo tausere ble den;
jo tausere den ble, jo mer begrep den.