En samtale om Edith Stein

Samtalen med Anne Seierstad, som også inneholder rike bidrag fra Professor Magdalene Thomassen, ble trykket i avisen Dagen den 15. august 2022.

Biskop Erik Varden: – Martyriet er høyst relevant for kristne i dag

Filosofen og nonnen Edith Steins liv er et eksempel til etterfølgelse, mener biskopen, som sier det stadig blir viktigere å gi vitnesbyrd om troen.

Denne uken var det 80 år siden en 51 år gammel tysk nonne ble drept i gasskamrene i Auschwitz.

Før det hadde hun levd et liv av de sjeldne. Den tysk-jødiske Edith Stein rakk å sette sitt spor både i filosofien og teologien.

– På sett og vis personifiserer Edith Stein Europas skjebne i første halvdel av det 20. århundret, sier den katolske biskopen av Trondheim Erik Varden.

Som jøde, filosof, kvinnesaksaktivist og nonne opplevde nemlig Edith Stein sentrale deler av Europas historie på nært hold.

– Også i vår samtid er hun kjempeviktig, mener biskopen og forklarer:

– Hun var uhyre gjennomtenkt og klarsynt. Og hun tok virkelig følgene av sine valg og levde dem radikalt og sannferdig, men også med en stor menneskelighet. Det er egenskaper som jeg tror vi har stort behov for i dag.

Ny interesse

Biskop Varden har latt seg fascinere av Edith Stein i et kvart århundre, siden han leste brevene hennes som 20-åring.

– Hun har en svært spennende utvikling. Hun begynner livet som ung selverklært ateist og et av Europas fremste intellekter, og får plutselig et overveldende møte med den kristne sannheten som får store utslag i hennes liv.

I dag er det fornyet interesse for Stein ikke bare som helgen, men også i den akademiske verden.

– Det tok tid før hun nådde fram og ble mer kjent som filosof, slik det ofte har vært for kvinner. Men mer og mer har hennes filosofi kommet til sin rett. Hun oversettes nå til nye språk, det opprettes forskergrupper og arrangeres konferanser om hennes arbeider, sier Magdalene Thomassen, professor i filosofi ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo.

Ung ateist

Det hele begynte i 1891, da Edith Stein ble født inn i en praktiserende jødisk familie i Tyskland.

Til sin mors fortvilelse ble hun i en alder av 13 overbevist om at Gud ikke fantes, og bestemte seg derfor for aldri å be igjen.

– Hun tok dermed respektfullt avstand fra den jødiske troen, sier Magdalene Thomassen.

Noe av det som kjennetegnet Edith Stein var at hun handlet på sine overbevisninger, ifølge Thomassen.

– Da hun som student oppdaget Edmund Husserls filosofi ble hun så oppflammet av den at hun straks dro til Göttingen for å studere under ham, forteller hun.

Ville til bunns i ting

Edmund Husserl regnes som grunnleggeren av den filosofiske retningen som kalles fenomenologi.

– Det var noe ved måten han så verden på som vekket hennes interesse. Han søkte til bunns til ting slik vi direkte erfarer dem, og var opptatt av hvilke forutsetninger vi har for å kunne ha kunnskap om verden og om mennesket, sier Thomassen.

Stein viste seg å være en dyktig filosof, og ble 25 år gammel ansatt som Husserls assistent. Året etter tok hun sin doktorgrad i filosofi, på temaet empati.

– Denne studien og hennes tanker om hva det vil si å være en person brukes på en fruktbar måte også i filosofien i dag, blant annet til å se på brennbare tema som eutanasi, demensbehandling og abort, sier Thomassen.

Ny åpenhet for religion

Blant studentene i Göttingen ble hun introdusert for religion fra en ny synsvinkel.

– Det var en stor åpenhet og villighet til å snakke om religiøse spørsmål. Etter hvert konverterte mange nære venner og kollegaer av Stein til kristendommen, sier Thomassen.

Hennes kristne venner hadde gjort inntrykk på Stein. En kveld kom hun over selvbiografien til mystikeren og karmelittnonnen Teresa av Ávila i bokhyllen til noen venner, og begynte å lese.

– Beskrivelsen av møtet med Gud person til person som beskrives der gjorde sterkt inntrykk på henne, og det var noe som falt på plass i den gryende troen hennes, sier Thomassen.

Stein bestemte seg for å bli katolikk og ble døpt et halvt år senere, 31 år gammel.

– Heller enn et brudd vil jeg si det skjedde en utvidelse av hennes filosofi da hun konverterte. Hun tok med seg sin fenomenologiske tilnærming, men hun utvidet tenkningen sin i møte med middelalderen-filosofiens mer religiøse tradisjon, sier Thomassen.

Umiddelbart hadde hun et ønske om å følge i Teresa av Ávilas fotspor og gå i kloster. Endelig, rundt ti år senere, gikk hun inn i den uskodde karmelittordenen.

Jesus var også jøde

I løpet av trettiårene økte forfølgelsen av jøder i Tyskland, og Stein ble derfor etter hvert sendt til et kloster i Nederland.

Da de nederlandske biskopene fordømte nazistenes forfølgelse av jødene i et offentlig brev, svarte okkupasjonsmakten med å arrestere alle katolikker av jødisk herkomst.

– Da Stein ble kristen opplevde hun på samme tid å finne tilbake til sin jødiske identitet og arv. Det betydde mye for henne at også Jesus var jøde, og at hennes lidelser fikk innlemmes i hans, sier Thomassen.

Stein ble sendt til konsentrasjonsleirene i Auschwitz, og ble så vidt man vet drept i gasskamrene ved ankomsten 9. august.

– Martyrium betyr vitnesbyrd

I 1987 ble Edith Stein saligkåret som martyr, og i 1998 ble hun helligkåret. – Er martyriet et relevant tema for kristne i Norge i dag?

– Det er høyst relevant. Det er viktig å huske at ordet martyrium rett og slett betyr vitnesbyrd. Vi bor i et trygt land hvor det er lite sannsynlig at vi må utgyte vårt blod for troens skyld. Likevel blir det stadig mer viktig å gi vitnesbyrd om troen, sier biskop Varden.

Biskopen trekker fram en episode fra hennes liv som et godt eksempel på dette.

– I Nederland måtte hun registrere seg hos okkupasjonsmakten siden hun var jødisk. Hun fortalte selv hvordan hun ble ført inn i det som så ut som et helt vanlig kontor, og kom fram for offiseren der som hilste henne med et «Heil Hitler». Da ble det helt klart for henne at hun ikke bare befant seg på et alminnelig kontor, men i den urgamle striden mellom Jesus og Lucifer. Dermed svarte Stein med ordene: «Lovet være Jesus Kristus», forteller biskop Varden.

– Det er et eksempel på martyrium i grunnleggende forstand, og i en forstand som jeg tror er høyst relevant i vårt samfunn, legger han til.

Kristen feminist

Det er kanskje ikke overraskende at en kvinne som beveget seg i et så mannsdominert felt som filosofien også var opptatt av hva kvinnens plass bør være i samfunnet.

– Hun var det man kan kalle en feminist, og hadde en sterk fornemmelse av kvinnens særegne kall og verdighet. Hun kunne nok reagere dersom kvinner ble fremstilt som karikaturer, sier biskop Varden.

Eksempelvis reagerte hun på et av Helmers utsagn i «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen, forteller biskopen. Han sa til sin kone Nora: «Du er først og fremst hustru og mor». I stykket svarer Nora: «Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske».

– Edith Stein var hjertens enig med henne, sier biskopen og fortsetter:

– Det å være hustru og mor er ikke begrensende, men åpnende kategorier. I brevvekslingen hennes møter vi Stein som en åndelig mor. Hun tar innover seg andres opplevelser og tar dem med seg i sitt bønneliv. Slik spilte hun en viktig rolle i modningen av kristne rundt seg. Å være mor eller far handler nettopp om det å muliggjøre andres vekst.