Ord Om ordet

Hl Martin av Tours

Helgenen vi ærer i dag som Martin av Tours, en by i Vestfrankrike, kom fra dagens Ungarn. Det er i seg selv et budskap. Det er ikke bare her i Trondheim anno 2020 at Kirken er flerkulturell; nei, mangfoldet ligger i dens katolske natur. Martin lengtet fra ungdommen av etter å leve et helt kristent liv, et heroisk liv på høyde med hans lengsel. Lengselen ikke bare overlevde, men ble styrket av, erfaringer som menig i den romerske hær, som ikke var noen søndagsskole. Vi tenker kanskje for lett at det var enklere å være kristen før? Selv har jeg mine tvil; og samfunnet Martin var del av, i det fjerde århundre, hadde mye til felles med vårt idag. Det var preget av folkevandring, usikkerhet, krig og kulturelle sammenbrudd. Med tilbakeblikk, ser vi Martin og hans gjeng av eminente venner som byggere av en kristen samfunnsordning. Men hvordan så de seg selv? Sannsynligvis helt enkelt som slitere, som “ubrukelige tjenere”, for å si det evangelisk. Vi vet ikke, å trenger ikke å vite, hva som blir vårt livs varige frukt. Det som teller, er å være trofast og raus i oppgaven vi tildeles som vår. Martin er et foregangseksempel. Munk ble han da han var noen-og-tyve. Godt trivdes han med det. Da han i 371 ble utnevnt til biskop av Tours, måtte han kjempe en kamp med seg selv for å si ja. Men han ble til velsignelse. Hvordan? Først ved å være Kristus tro og å vise, ved sitt liv, hva evangeliet betyr. Dernest ved å gjøre troen begripelig ved forkynnelse, og slik skille lys fra mørke, sannhet fra usannhet. På slutten av hans liv, forteller Martins biograf, hadde han helt gitt slipp på sin egen vilje. Han eneste plan var å følge Guds plan, å gjøre det helhjertet, med glede. Hver og én av oss er kalt til å leve på slike premisser. Da må vi gi oss selv og hverandre tid. Men la oss aldri miste målet av syne! For å være menneske, er seriøse greier. Hver av oss har mulighet til å utrette store, virkelig store ting hvis, lik Martin, vi trer inn i Guds plan, istedenfor å skvise ham inn i vår. Vi er kalt til storhet i Jesu navn, tvil aldri på det. Og husk at hans opphøyede mål når vi best når vi vet at vi, i og av oss selv, er små. Amen.

Share