Ord Om ordet
Nasjonaldagen
Apg 17:15-18:23: Han vil felle sin rettferdige dom over verden.
Joh 16:12-15: Sannhetens Ånd skal føre dere frem til hele sannheten.
Under datoen 22.02.1814, finner vi en snodig opptegnelse i dagbøkene til Pastor Claus Pavels som tre år senere ble luthersk biskop i Bergen. Pastoren skrev, en uke etter at Christian Fredrik had lovet å innkalle en grunnlovgivende forsamling:
En mærkværdig dag! Det er dog en herlig Tidsalder, vi leve i. Der er vel mange Lande, med hvis Climat jeg ønskede å ombytte vort kolde, ubehagelige, men jeg ved intet Europas, intet Jordens Rige, hvis Borger jeg nu heller vilde være end Norges.
Tanken på Norges selvstendighet elektrifiserte Pavels. Han ble ekstatisk ved tanken på at han, bare noen dager senere, på prinsens oppfordring, skulle få avlegge ed om å gjøre alt for Norge ‘i Guds Tempel’.
På dét tidspunkt vil mange i Europa knapt ha vært seg bevisst Norges eksistens. Man vil ha tenkt seg Norge som naturlig del av en større, anerkjent europeisk stormakt. I den grad man hadde oppfatninger om landet, vil de nok ha vært stereotypiske: bilder av endeløse netter, evig snø og bondske einstøinger.
For den som bodde i Norge, derimot, var det epokalt, det som var i gjære: Norge syntes åpenbart verdens midte. Tilsvarende dramaer utspilles i disse dager.
Grunnelementene i Constitutionsutkastet forfattet senere i 1814, er slående. Det dreier seg om ‘Frihed’, ‘Sikkerhed’ og ‘Eiendomsret’. Alle som bor i landet skulle, innen rammen av det felles beste, få utfolde seg selvbestemt og rettsbeskyttet, med evne til ‘at nyde og råde over sit Gods, sine Indtægter, over Frugterne af sit Arbeide og sin Flid’.
Vi tar nå denslags så for gitt, at vi har vondt for å tenke oss en samfunnsordning på andre premisser. På samme tid vokser, nær oss, totalitære tendenser som oppsluker sannhetskrav og opphøyer subjektiv virkelighetsoppfatning over objektiv realitet.
Dette er ingen tid til å slumre selvtilfreds, selv om vi gjerne gjør dét. Å feire 17. mai i det Herrens år 2023 medfører stillingtagen, ikke bare for vår lands del, men for Europas. Hva slags samfunn vil vi bygge og bevare? Hvorhen er vi på vei? Mangt vi tok for gitt i går, vakler i dag. Politikken preges av pragmatisme. Vi snakker så lettvint om ‘det muliges kunst’. Men hva om vi underlegges makter som vil definere det som er mulig og umulig?
Claus Pavels tok det for gitt at Herrens Tempel var arenaen som legitimiserte et nasjonalt prosjekt. Det er et avleggs synspunkt nå. Men er et rettferdig samfunn mulig på sikt uten en guddommelig instans vi må avlegge regnskap for? På Areopagos priste Paulus atenernes høyttravende anelser. På samme tid vektla han: Spekulasjon er vel og bra, men det som utgjør et samfunn er verdig handling, og over vår handling vil en dag rettferdig dom felles.
Hva gjør vi ut av friheten vi nyter her til lands? Det er et spørsmål vi kan stille oss i dag, takknemlig, men også med beven.
Foto: Margot Krebs Neale