Ord Om ordet
Den hl Josef
2 Sam7.4-16 Din trone skal stå støtt til evig tid.
Rom 4.13-22 Da avhenger alt av troen.
Matt 1.16-24 Josef gjorde som Herrens engel hadde befalt.
Gud betrodde vår Frelser i den salige Josefs varetekt. St Josef var utvilsomt en fortreffelig mann. Katolsk tradisjon har utlagt hans fortreffelighet så grundig at han kan fremstå litt uvirkelig, som en dydskarikatur. Det jeg vil fokusere på i kveld, er noe mer prinsipielt. Hvor god han enn var, var Josef en vanlig type som andre, en håndverker i stødige forhold, men uten særlig status, rikdom eller sosial trygghet. Han eide lite nok til at han kunne frakte sitt levnet med seg på eselrygg fra Galilea til Egypt, så tilbake til Galilea. Til denne rettferdige, oppbruddsklare landsens snekker betrodde den allmektige himmelens og jordens Skaper sin enbårne Sønn og opphavet til verdens gjenløsning.
Dagens liturgi trekker linjer mellom Josef, Marias mann, og Jakobs sønn, Bibelens første Josef. Han var av høyere stand — Jakob var nærmest småkonge — men mistet alt da brødrene hans kaldblodig solgte ham som slave. I årevis levde denne Josef i uvisshet. Da han havnet i Faraos fengsel, må det ha syntes ham usannsynlig at han noensinne ville slippe ut. Men så ble han altså redskapet for Herrens forsyn, leddet som gjorde det mulig for Guds folk å unnslippe utryddelse ved hungersnød. Hvorfor handler Gud slik? Hvorfor velger han ikke sikrere, garanterbare prosedyrer? Utifra sitt handlingsmønster ville Herren stå sjanseløs i møte med betingelsene til et moderne forsikringsselskap.
Gud er ikke bundet av vår forestilling om hva som er, og ikke er, rimelig. Han er hundrefoldets Gud. Han er også en Gud som finner seg til rette i det skjulte og skjøre. Vi skal huske det i dag når Kirken i ulike deler av verden plages av å miste territorium og pønsker ut drastiske prosedyrer for å gjenerobre tapt territorium. Faren er at den derved følger feil spor. Både den eldre og yngre Josef måtte tape alt. De fikk forlate et liv som gav dem trygghet og tre ut i det ukjente. Der ble de gjort rede til tjeneste for Guds plan. Ofte nok skikker Gud oss til gjerning, ikke ved å gi oss ting, men ved å ta ting fra oss. Slik lærer vi hva tro er, og håp; slik lærer vi hva det vil si i praksis å leve på nåde.
Josefs emblem er liljen. Liljen står for renhet. Josef var kysk i den forstand den hellige Benedikt ber abbeden i et kloster være kysk: Han skal gi sitt liv for sine sønner, men ikke tro at de tilhører ham. I Herrens Jesu frihet ser vi som et speilbilde av Josefs faderlige frihet. Liljen står også for ekstravagans. Salomo i all sin prakt kunne ikke måle seg med liljen på marken. La oss i Josefs skole være rene og rause; la oss traust følge Åndens ledelse, om så den fører oss til tap for trofasthetens skyld, og ferd inn i ukjent landskap. Slik får Gud, i Kirken, bruke også oss til sin frelses sak, hvis merke er korset.
Ikon malt av Solrunn Nes