Ord Om ordet
Den hellige Josef
2 Sam 7.4-16: Ditt hus skal stå fast for mitt åsyn.
Rom 4.13-22: Slik skal din ætt bli.
Matt 1.16-24: Herrens engel viste seg for Josef i drømme.
I liturgien er det særlig ett begrep som beskriver den hellige Josef: Han omtales som custos — Custos Redemptoris, Custos Verbi, osv. I dagens kollektbønn takker vi Gud for at han har betrodd vår frelses opphav nettopp til Josefs custodia. Vi plundrer når vi skal oversette disse begrepene til norsk. Det blir snakk om “formynderskap” og “varetekt”, som setter for begrensende rammer.
På latin kommer custos fra samme rot som scutum, et ord som betyr “et skjold”. Et skjold duger til å beskytte et menneske fra fienders angrep. Det må være lett nok til å kunne manøvres hendig; det må være sterkt nok til å motstå skyts. Her har vi et bilde som kan få oss til å skjønne Josef bedre.
Josef fremstår som beskyttende fra første stund. Da hans trolovede ble svanger, og han ikke visste hvorledes det var gått til, var hans hensikt å ‘ikke bringe skam over henne’. Han ville stille seg mellom Maria og landsbysamfunnets onde tunger. Da en engel viste Josef, Davids sønn, hvem det var Maria bar på, ble det hans livsoppgave å stå som et skjold foran Emmanuel. Det var Josef, forteller Matteus, som ‘gav ham navnet Jesus’, som vi kan oversette med: ‘Gud frelser’.
Josef beskyttet barnet fra Herodes’ sjalusi, og forlot derved alt han kunne kalle sitt. Lik oldtidens patriarker — Abraham, Jakob og Josef — dro han ned til Egypt for at et mystisk Skriftens ord fikk gå i oppfyllelse: “Fra Egypt kalte jeg min sønn”. Jesus er Guds Sønn; allikevel står Josef selvoppofrende i fars sted. Han gir alt for barnet, uten å sette krav for egen del. Han overgir sitt eget for at Frelsen skal få fotfeste i verden. Han muliggjør fullbyrdelsen av løftet, “Gud er med oss”.
Josef er betryggende tilstede så lenge han trengs, så smetter han ut av bildet uten geberder. Han er den eneste av Skriftens nøkkelfigurer som aldri sier et steinsens ord. Hans oppslutning om Ordet er diskret, taus, bedende, handlende.
Slik forblir Josef et forbilde for alle oss som vil kalle oss kristne. I særlig grad gjelder det for biskoper, vigslet, slik vår Hellige Far har minnet oss om, til å være Custodes traditionis, beskyttende skjold omkring en overlevering som ikke er statisk bagasje, men kraft til liv, frelsende kraft, Kristusmysteriet i menneskelig form.
Den hellige Josef kaller oss til å være handlekraftige i vår tro, modige og fromme, og til ikke å forvirre oss selv eller andre med allverdens overflødig prat. I en tid som vår, hvor ord lett mister sin betydning, er slik tilnærming en lise for sjelen. Ja, jeg vil si den har en profetisk dimensjon.
Søker vi virkelig fornyelse i Kirken, finner vi den i St Josefs skole, han som nok var Custos Verbi og muliggjorde Ordets tale, men som selv var taus.
Et bilde av Josefs visjon fra et sidealter i benediktinerklosteret i Clervaux.