1729
Jeg gleder meg over historien fortalt i en storartet bok av Richard Dawkins om et møte mellom to venner. Begge var Cambridge-baserte matematikere. Inderen Ramanujan, et i stor grad autodidakt geni, lå på sykehus i Putney i 1920, dødssyk. Her fikk han besøk av G.H. Hardy. ‘Hardy, som alltid hadde vondt for å innlede en samtale, sa, sannsynligvis uten å ha hilst først og utvilsomt som sin første bemerkning: «Nummeret til drosjen jeg tok var visst 1729. Det forekom meg et temmelig kjedelig tall.» Ramanujan svarte oppglødd med det samme: «Nei, Hardy! Nei, Hardy! Det er et høyst interessant tall! Det er det minste tallet som kan uttrykkes som en sum av kubetall på to forskjellige måter.»‘ For å se hva noe har muligheten til å være, kreves en opplyst, oppmerksom forstand.
