En bekjenner
Dom Wendelin Endrédy, abbed i det ungarske cistercienserklosteret Zirc fra 1939, ble holdt fengslet av det kommunistiske diktatur i seks år og brutalt torturert. Han memoarer (som du finner her i engelsk oversettelse) utgjør et vesentlig kristent vitnesbyrd. De avsluttes med følgende ord: ‘I tankene vender jeg ofte tilbake til fengselet; jeg gjenopplever mine erfaringer én etter én. Fengselet forvandler et menneske fundamentalt. Det første jeg sier til meg selv i tilbakeblikk er dette: Ikke for noen skatt i verden ville jeg overgi disse seks års lidelser. Jeg mottak utallige gaver. Jeg fullførte en utdannelse, tok min eksamen og innehar et diplom hvor det står: Et forbedret menneske. Jeg ville ha vært en lusen fysikkstudent, hadde jeg ikke gjenkjent i mitt fengselsliv et bevis på én av moderne atomfysikks lover: «Enhver materie er i endelig instans lys.» Jeg er kommet til en konklusjon til: Ethvert avfall, samme hvor banalt og verdiløst, kan bli lys, evig lys, hvis Guds Sol skinner på det og frigjør det fra ondskapens skrekkelige byrde. Av den grunn er jeg ute av stand til å hate dem som gjorde meg vondt, som pinte meg. Jeg hater ingen av disse onde menn. Jeg ber gjerne for dem fra dypet av mitt hjerte. Jeg ber at de må omvendes og bli gode mennesker.’
