Om sjelen
Ingen har gjort mer enn Tiina Nunnally for å gi Sigrid Undset ny slagkraft i den engelsk-språklige verden. Hennes oversettelser viser at vår Nobelprisvinner var en høyst moderne forfatter, ikke en fabrikant av søt middelalder-romantikk. I julenummeret til TLS, skriver Hal Jensen ‘Undset bringer oss rett inn i Olavs og Ingunns sinn. Hun ytrer deres tanker og er fullt på høyde med veldige temaer som synd, tilgivelse, anger og plikt utifra fintfølende innsikt i psykologien som får folk til å gjøre hva de kan for å åle seg ut av plagsomme moralske knipetak. ‘Synd’ står ikke her for en banal etikett, men for noe glidende og vaklende, for illusjon og selvbedrag, for velmente løfter til én selv og for rasjonaliseringer uttenkt i selvforsvar. Undset nedtegner disse indre kampene med samme klarsynte, udømmende blikk hun retter mot naturhistorien. Omgivelsene preges av et sterkt religiøst element, men hun klyver aldri opp i noen prekestol. Heller ikke tyr hun til retorisk tomprat om transcendens. Allikevel preges hennes fokus av kumulativ, besnærende grenseløshet. Slik skal man skrive om sjelen.’
