Beroligelse! Er dét det eneste kristendommen har å by et såret hjerte som skriker etter å elske og elskes, å kjenne og kjennes? Må den kristne bare vente mens ilden innvendig brenner ut og levende kull blir til aske? Har han eller hun intet svar på kjærlighetens lidenskap utover resignasjon, med øyne sørgmodig vendt mot himmelen?

Ofte har det sett slik ut. Det er en velsignelse at de siste tiårs kulturelle endring har vist hvor skadelig beroligelsens retorikk kan være, om så den er gjennomsyret av fromhet, hvis den brukes for å kvele menneskehjertet dype hunger. Istedenfor å helbrede, kan bedøvelse i form av abstrakt devosjon da tvert imot bringe sykdom i form av fastlåst ømhet, av sårbarhet surnet til bittert sinne, av ugjengjeldt affektivt behov som søker tilfredsstillelse i avhengighet eller vold, eller som gradvis forstenes

Fra min kommende bok Chastity: Reconciliation of the Senses