Athanasius
Fra Lengsel er mitt vesen: ‘Athanasius hevder ikke at enhver sanselig impuls fører mot Gud. Det går en skillelinje mellom vår himmelske, «logiske» lengsel og vårt «illogiske», jordbundne begjær. Grunnprinsippet forblir allikevel uendret: Enhver autentisk lengsel, enhver lengsel som, selv implisitt, peker mot evigheten, er en farbar vei til Gud. Ved sin død dømte Kristus døden til døden. Døden alene er død. I Kristus overskrider vi det naturlige slik at vår natur, i enhet med Ordet, ikke lenger er hva den var. Denne fornyede tilstand, som korresponderer med det vi først var, gjør også oss til en potensiell epifani, gudsåpenbaring. «Og det vi hevder», sier Athanasius, «er ikke bare ord, men sannes av erfaring». På dette grunnlaget konkluderer han med å bekjenne det prinsipielle resultat av Ordets inkarnasjon: Han ble menneske for at vi skulle bli guddommeliggjort.’
Kirken feirer minnedagen for St Athanasius i dag, den 2. mai.
