Skjørhet
Når internasjonale lesere tenker på norsk litteratur, tenker de på Ibsen, Undset, Hamsun – og selvsagt Jon Fosse. Ikke mange leser Tarjei Vesaas nå om dagen, kanskje heller ikke innenfor Norges grenser? Men Vesaas var og forblir en gigant.
Måneder er gått sine venner anbefalte Witold Leszczyńskis filmversjon av Vesaas’ Fuglane fra 1968. Først forrige uke så jeg den, henført. Det er en usedvanlig film, samtidig realistisk og poetisk. Franciszek Pieczka er uforglemmelig som Mattis. Vesaas hadde en sjelden evne til å formidle tilværelsens skjørhet ikke som noe truende, men som noe vakkert. Leszczyński formår det samme. Om slutten er tragisk, er historien ømt fortalt. Han bruker Corellis Concerto Grosso op. 6 no. 8 til å markere sceneskifter. Det forekommer merkelig først, men valget er finurlig. Du kan se Żywot Mateusza (med engelsk teksting) her.
