Europa
For noen år siden, på besøk i biblioteket til Strahov-klosteret i Praha, så jeg dette bildet og fotograferte det. Jeg noterte meg hverken kilde eller datering, men jeg tenker på det ofte. Mange av oss kunne nok med god grunn ha ting å utsette på fysiognomien, på enkelte kroppsdelers plassering: Ja, Skandinavia, like Storbritannia og Irland, er bokstavelig amputert.
Det får være som det vil. Det som teller er at man engang kunne tenke seg Europe som én kropp subtilt, elegant definert av organiske forbindelser. Igjen og igjen har kontinentet revet seg selv i filler, overgitt brodermord. Men allikevel vedblir drømmen om helhet, sterkt nok til å realiseres fra tid til annen.
Vil vår tid bli en sånn tid?
