Helgeners Globalisme
Midt i det forunderlige virvar som utgjør York Art Gallery, hvor noen storartede verker henger og lyser blant en god del høyst uanselige, fant jeg dette portrettet av den hellige Birgitta, ett panel i et diptykon hvor hun flankeres av Antonius den store, av alle mennesker. Bildene ble malt av Maso di San Friano omkring 1565 til en kirke nær Firenze. Så her finner vi en svensk matrone fra 1300-tallet i selskap med en egyptisk munk fra 300-tallet forflyttet fra senrenessansens Italia til et postindustrielt York. Rett bak galleriet ligger St Olav’s Church, vigslet i 1055. Bare 25 år etter Olavs død på Stiklestad, var Olavskulten nådd Nordengland. De helliges samfunn forutsetter og nærer et globalt syn på historien og på mennesket. Det lar oss trekke linjer og se forbindelser som går på tvers av grensene vi pedantiske opptegner til selvbeskyttelse – altfor snevre rammer for tilhørighet. Vi trenger dette videre perspektivet nå, når så mange murer bygges og broer brennes.
