Spor
Takket være en inspirert lærer, oppdaget jeg for tredve år siden Tarkovskijs arbeider. Forbløffet så jeg hvilke høyder film kan nå. I går kveld så jeg på nytt Andrej Rubljov. På Lille Julaften? Ja, det passet utmerket. Tarkovskij viser hva det koster å etterlate seg et spor av det guddommelige i vår verden. Man får øynene opp for hva det vil si at Guds Sønn ‘uttømte seg selv’; hva det vil si for oss å ‘ikle oss Kristus’. Andrej Rubljov er et celluloid-ikon.
Tarkovskij hoppet av til Vesten fordi, sa han, sovjetiske myndighetene spyttet ham i ansiktet. Senere bemerket han: ‘Jo lenger jeg lever i Vesten, jo mer konstaterer jeg at mennesket her har mistet sin indre frihet. I Vesten har alle sine rettigheter; men i inderlig, åndelig forstand, finnes utvilsomt mer frihet i Sovjetunionen.’ Et tankevekkende utsagn fra én som ikke henga seg til overfladisk frasemakeri.
