Har vi bedt kompletorium?
Nylig kom jeg over utdrag fra et foredrag Kardinal Stanislas Dziwisz gave ved universitetet i Lublin i 2001. Dziwisz, som var Johannes Pauls privatsekretær gjennom hele hans regjeringstid som pave, mintes mordforsøket på Petersplassen den 13 mai 1981. Paven ble umiddelbart fraktet til Gemelli-sykehuset for å opereres mens verden holdt pusten og hele Kirken bad. Da paven etter noen dager kom til bevissthet, åpnet øynene og forberedte seg på å si noe, var forventningen stor. Hva for et mystisk utsagn ville han komme med, han som var stått på terskelen mellom liv og død? Dziwisz forteller at Johannes Pauls første ord var: ‘Har vi bedt kompletorium?’ Det er et rørende vitnesbyrd, synes jeg. Det viser at denne store kristne – kunstner, intellektuell og politiker – hadde et indre liv fullstendig strukturert av Kirkens bønn. Slik manes vi til trofasthet på egne vegne, til visshet om at, ber vi med Kirken, får vi akkurat den næring vi trenger for det ansvar og de oppgaver forsynet betror oss.
