Liv & kalkyle

Et byggeprosjekt ved bispegården i Tromsø er blitt midlertidig stanset fordi et krykkjepar har bygget rede i et uanselig hjørne. Krykkja er fredet. Lokale myndigheter har uttrykt seg klart: Intet menneskelig kjas og mas får forstyrre paret før dets unger er flydd hjemmefra på egne vinger. På et vis er det en hodepine. Gjerne skulle jeg ha sett arbeidet fullført. Krykkjene utsetter også den som går ut og inn for en viss fare. De hegner godt om sin tomt, flyr lavt og praktiserer presisjonsbombing. På samme tid er det noe vakkert i det hele. To utsattes fuglers omhu for sitt avkom har lammet mangfoldige etaters strategiske planlegging. Alle venter vi nå spent på at de små, fregnete eggene skal klekke. Livets fortrinn, hvor sårbart det enn er, trumfer kjølig kalkyle. Her består en lignelse vi godt kan ønske oss å se realisert på større skala.

Previous: Fra stemme til ordNext: Forbilde