Liv på stor skala
Dagens kollektbønn begynner med en tredelt bekjennelse. Formelt sett nevner den tre guddommelige navn; på samme tid definerer den menneskets eksistens. Slik lyder den: ‘Deus, vita fidelium, gloria humilium, beatitudo iustorum’. Vi får høre at virkelig liv utfolder seg på grunnlag av troskap og tillit; at herlighet, vårt vesens tilpasning til Guds natur, bygger på illusjonsløs selverkjennelse, som kristen tradisjon kaller ‘ydmykhet’; at salighet, evig lykke, finner uttrykk i rett tanke og rettferdig handling. Vi minnes om en grunnleggende spenning i den kristne tilstand: Sublimt håp forutsetter realisme og kaller på konkret implementering. Det finnes ingen snarveier for å bli vant til denne spenningen. Det skal utholdenhet til, samt mot og kreativitet. Vår oppfattelsesevne og følsomhet utvides. Å være kristen, er å lære å leve på stor skala, å trekkes mot en horisont som stadig blir videre, om så dens koordinater tilsvarer vårt hjertes inderligste bevegelser.
