I perspektiv
Jeg tenker på noe som slo meg da jeg, for en tid siden, så en storartet utstilling i Musée Cernuschi: ‘Malerkunst utenfor verden: Munker og vismenn i Ming- og Qingdynastiene’. Det som gjorde inntrykk, var menneskets plass i universet. Maleriene er stort sett landskapsskisser. De minner oss om at kunstnerisk oppmerksomhet i forhold til naturen var velutviklet i Østen århundrer før den ble integrert i vestlig kunst. Nesten alltid er et menneske, eller en gruppe folk, med på bildet. Men for å se deres nærvær, må man nesten bruke lupe. Mennesket settes i sammenheng av verden som omgir det. Idag har vi satt perspektivet på hodet, med fatale følger. Disse tilbaketrukne malerne fra tidligere tider kaster et mildt, velgjørende lys på tesene i Laudato si’.
Flere av verkene er gjengitt på museets nettside her.
