Klosterskoler

Gjennom årenes løp har jeg møtt mange tidligere elever fra cisterciensernes skole i Dallas. Uten unntak omtaler de den, selv tiår etter at de forlot skolen, med stor takknemlighet og kjærlighet. Det er ikke tilfellet for alle skoler. På besøk i Dallas denne uken, ser jeg med egne øyne karismaen som opplyser både det blomstrende klosterfellesskapet og munkenes apostolat som lærere, en arv de fikk med seg fra sitt ungarske moderhus. Du finner et severdig sammendrag av kommunitetens historie i en femten-minutters film om Dom Denis Farkasfalvy, tidligere rektor, så abbed. Jeg inspireres av brødrenes trofasthet i forhold til sin arv, sitt kall; også av deres gjennomtenke engasjement i pedagogisk arbeid. I Europa er mange klosterskoler i ferd med å stenge, iblant av tragiske årsaker. Allikevel: Når man betrakter krisen i skoledrift sånn allment og ser mange foreldres (og barns) mistillit til skolen; når man ser den voksende hunger blant troende etter en ny kristen humanisme, kan jeg ikke unngå å tenke at denne formen for monastisk apostolat ikke bare har en ærverdig fortid, men også en krevende, muligvis lovende fremtid.

Previous: En bekjennerNext: Lunte videre?