Nugax
Til Laudes i dag gir Kirken oss følgende utrop blant forbønnene: ‘Libera nos a malo nosque a fascinatione nugacitatis, quae bona obscurat, defende’. Setningen lar seg ikke lett oversette i hele sin pregnante kraft. Uttrykket ‘fascinatio nugacitatis’ kommer fra Vulgata-oversettelsen av Visdommens Bok, vers 12, kapittel 4 og har satt dypt preg på kristen bevissthet. På latin henviser «nugax» til noe trivielt og frivolt, eller til en frivol, triviell person. «Nugacitas» står for overfladisk tidsfordriv, en tendens som trekker oss bort fra alvor og målrettet innsats; som distraherer oss og får oss til å tenke at, nå, ingenting er så viktig; som forfører oss med underholdning og mulighet for umiddelbar tilfredsstillelse. Tendensen synes uskyldig, men i virkeligheten tjener den til, slik bønnen uttrykker det å, «overskygge det gode». Den roter til selve kategoriene godt og ondt. Så er den til syvende og sist heller ingen kilde til egentlig glede. «Nugacitas» er vår tids popkultur i et nøtteskall. Det er modig motkulturelt å be om å «beskyttes» mot den. Vi kalles til å sette vesentlige grenser. I et Pascal-fragment står det: «Fascinatio nugacitatis. For at lidenskapen ikke skal skade oss, bør vi handle som om vi kun hadde åtte dager igjen å leve.»
