Oikoumene
Jeg har tilbragt de siste førtiåtte timer på en pastoral kongress om Hjärtats efterföljelse arrangert av tidsskriftet Pilgrim, som jeg bidrar til med en fast spalte. Der var mer enn 300 deltagere fra et vidt spektrum: luthersk, frikirkelig, katolsk og ortodoks. Foredrag og seminarer var av høy kvalitet, samtalene dype, liturgien inderlig, atmosfæren hjertelig gjestfri.
At et slikt møte er mulig i vår tid, når institusjonell økumenikk ikke har særlig vind i seglene, er talende. Jeg styrkes i en grunnleggende overbevisning: Veien til kristen enhet, et evangelisk imperativ, begynner med personlige møter; den utfolder seg ved vennskap, i tillit, som vinnes over tid; dens mål vil bære fordypning av livet i Kristus, Sannheten, intet mindre. Vandringskraft og -lyst utgår fra kallet til omvendelse. Underveis er stillhet i fellesskap minst like viktig som en hel masse ord.
