Om å være prest
Nylig traff jeg en prest som hadde deltatt i en romersk kongress om vedvarende formasjon for presteskapet. Han sa det beste med den var et foredrag holdt av Moder Martha Driscoll: forsamlingen applauderte det med glød. Etter å ha lyttet til det, skjønner jeg hvorfor. Moder Martha sa blant annet, etter å ha oppfordret prestene til å leve kontemplativt: ‘Å være kontemplativ betyr ikke at man er en helgen. Ordinasjonen er ingen automatisk helliggjørelse. Nei, mer enn andre er kontemplative seg bevisst at de er syndere med stadig behov for miskunn. Jesu kjærlighet er lys. Derved viser han oss vårt mørke: Våre feilsteg og begrensninger, vår selviskhet, vår indre splittelser og vår stolthet. Han fører oss til selvinnsikt så vi i stadig større grad kan settes fri fra oss selv for å bli mer og mer forenet med ham, slik at det ikke lenger er jeg som lever, men Jesus som lever i meg. […] Prester trenger gleden av å innse på dypet at presteskapet oppfyller deres hjertes dypeste lengsel. Kristus kom, ikke kun for å åpenbare Faderen for oss; men også for å åpenbare oss selv for oss selv. Den som kjenner sin egen dype identitet i Kristus, er i stand til å hjelp andre finne sin.’ Dette er et viktig foredrag. Du finner det her, fra ’47:50.
