Kvelden før
Turgenev’s roman utspiller seg like før Krimkrigen bryter ut, men tittelen henviser i minst lik grad til den unge heltinnen Yelenas erfaring når vi følger henne fra umoden ubesluttsomhet til beinhard hensikt. Det er ikke noe kunstlet i skissen. Når Yelena spør seg, halvveis gjennom boken, ‘Hva er hensikten med å være ung? Hva lever jeg for? Hvorfor har jeg en sjel? Hva er det alt dette handler om?’, er smerten hun opplever håndgripelig. Derfor tiltrekkes hun mot den bulgarske patrioten Insarov: ‘Når han snakker om hjemlandet sitt, blir han større og større. Hans fremtoning foredles, stemmen hans blir som stål. Man får inntrykk av at han ikke ville senke blikket for noe menneske i hele verden. Og han er ikke én som bare snakker – han har gjort ting og vil fortsette å gjøre dem.’ Yelena ender også med å gjøre ting. En sterk beretning om vekst og beslutning.
