Ett skritt
Elegant tegner Daniel Capó en bue fra et velkjent vers i en Newman-salme (‘eit skritt er nok for meg’ i Hognestads oversettelse) til en scene i det iranske Tus på hellig Olavs tid, der en sheikh skal foredra for en stor forsamling, og får den til å synes selvfølgelig. Hvor løfterikt ett skritt kan være når det tas fritt og velmenende for å nærme seg én annen! Det dreier seg om å kunne vise og motta omsorg.
Capó skriver: ‘Vi vet vi er feilbarlige. Vi vet også at ingen av våre feil — hvor tungtveiende de kan synes — definerer oss for alltid. Ja, vi er trengende og svake; men i denne barnlige utsattheten finnes noe inderlig vakkert. Det finnes også sannhet, i bildet av en mor som vugger barnet sitt i favn; av en familie som vandrer under stjernene på søken etter et hjem. Kjærligheten gir oss denne vissheten. Det eneste den ber om til gjengjeld, er at vi trekker ett skritt nærmere, fra hjerte til hjerte, for slik å oppdage hva mennesket er, hvordan det erkjennes.’
