Tålmodighet
Da været med ett mørknet, skydekket falt og snøføyk tok til etter en herlig blå morgen, lå Tamiés kloster med selvfølgelig ro der i dalsiden 900 meter over havet. Det lignet en fugl som spredte vingene over sine små. Klosteret har ligget her i snart tusen år. Det har sett all verdens værforhold, stormer er kommet og gått. Det har sett fete år, og magre. «Men Herrens nåde varer evig.» Dette har vært refrenget til munkene som har utlevd trofaste liv her, generasjon etter generasjon. Ordene er blitt bekreftet ved erfaring. Tamié har frembragt helgener og martyrer. Til og med en hellig biskop. I dag ligger klosteret diskret, nærmest usynlig. Men i rette til vil dets hvite vegger stå i klar kontrast til de grønne omgivelser. For vinteren vil overgå i vår. Pæretrærne vil blomstre på nytt. Et bilde på Kirken i hennes mysterium.
