Polyamori?
‘En av monogamiets gleder’, skriver Miranda France i en frisk anmeldelse av tre nye bøker om seksuell frigjøring (?), ‘er vel å vite at din partner ikke er hengitt fantastisk erotikk på et strandhotell mens du selv holder på og tar ut søpla?’ Jeg vil kalle dette en definisjon av lykke utifra minimale kriterier. Dog er det forfriskende å møte Frances vektlegging av glede i sammenheng med tre bøker som angivelig handler om begjær, men som virker nitriste. Trenden de omhandler finner ikke gjennomslag blant alle unge: ‘Flere og flere unge velger sexit. Der hvor århundrer av forbud kom til korte, har samfunnet endelig funnet et middel for å begrense tenåringskåthet: seksuell overeksponering.’ Miranda France er ingen moralist; hun er egentlig sympatisk innstilt til forfatterne hun kommenterer. Derfor er hennes analyse så tankevekkende. Den lyser et fakkelskjær opp en blindgate og viser til en kulturell, antropologisk og teologisk oppgave: Å gjenoppdage hva begjær grunner i til syvende og sist og hva det peker mot.
