Rembrandt

Jonathan Sacks-stiftelsen distribuerer Gudskjelov ennå rabbinerens tekster. Ukens betraktning om Parashat Vayakhel siterer noe Rav Kook engang sa: «Litteratur, maleri og skulptur gir materielt uttrykk til åndelige konsepter som ligger rotfestet i menneskets sjel. Så lenge en eneste linje som er skjult i sjelsdypet ikke har funnet uttrykk utad, er det kunstens oppgave å frembringe den.» I en annen sammenheng fortalte Rav Kook om hans vane med å gå og se Rembrandt i Londons Nasjonalgalleri: «Vi får høre at da Gud skapte lyset [det på Skapningens første dag, i motsetning til den fjerde dags naturlige lys], var det så sterkt og klart at man kunne se det fra verdens ene ende til den annen, men Gud var redd for at ondsinnede kunne misbruke det. Hva gjorde han så? Han bevarte lyset for de rettferdige i den kommende verden. I blant opptrer dog storsinnede mennesker som får se det – en velsignelse og et privilegium. Jeg tror Rembrandt var én av disse, og at lyset i bildene hans er samme lys Gud skapte på Skapningens Dag.» Dette lyset, tillegger Sacks, åpenbarer «den transcendente egenskap i mennesket, den eneste ting i universet Gud formet i sitt eget bilde.»

Previous: OikoumeneNext: Lætare