Om å huske rett
I et sterkt utsagn offentliggjort i går, minnet den ukrainske, gresk-katolske Kirkes faste synode om betydningen av realisme og ansvarsfull erindring i all diskurs som omhandler Russlands aggresjonskrig mot Ukraina: ‘Ukrainere vil fortsette med å forsvare seg. De har intet annet valg. Nyere historie har vist at man med Putin ikke kan føre sann forhandling. Ukraina forhandlet bort sitt atomvåpenarsenal i 1994. På den tid var arsenalet det tredje største i verden, større en Frankrikes, Storbritannias og Kinas til sammen. Til gjengjeld fikk Ukraina forsikringer i forhold til sin territoriale integritet (som innbefattet Krim) og uavhengighet, forsikringer Putin forpliktet seg til å respektere. Dette memorandum, undertegnet i Budapest i 1994 av Russland, USA og Storbritannia, er ikke verd papiret det ble skrevet på. Slik vil det gå med enhver enighet «forhandlet» frem med Putins Russland.’ Synoden bemerker videre: ‘Det bør nevnes at hver russisk okkupasjon av ukrainsk territorium fører til utryddelsen av den ukrainske gresk-katolske Kirke og av den uavhengige ukrainske ortodokse Kirke samt til eliminering av andre trossamfunn og av enhver institusjon, ethvert kulturelt uttrykk som ikke støtter russisk overmakt.’
