Rett og galt

Jeg prøver alltid å gjenlese Eliots Mordet i Katedralen denne dagen, når Kirken minnes den hl. Thomas Becket. Som student hadde jeg en ørliten birolle i en amatøroppsetning. Fordelen ved å ha sett – og hørt – et teaterstykke riktig mange ganger, er at slående replikker blir sittende i hukommelsen. Tidløs er Thomas’ betraktning:

Den siste fristelse er det største bedrag: / Å gjøre det rette av gal grunn. 

Mer enn noen sinne slås jeg dog av advarselen som følger:

Guds tjener har anledning til større synd / og sorg enn den mann som kongen tjener. / For de som tjener den høyere sak / har høve til å la den tjene dem selv.

Det Gud forby.

Previous: PelagianismeNext: Håp