Gjennomsyret
Forsamlet til et leseseminar om Ida Görres, styrkes jeg i min overbevisning: Vår tid trenger hennes stemme (jfr. Strøtanker fra 1. februar, 23. juni og 17. september 2023). Om Kirken skriver hun: ‘Guds underligste skapning, så fullstending enestående, så stor, så selvmotsigende, så farverik at intet menneske kan oppsummere eller begripe henne; ihvertfall kan ingen utenforstående fatte, langt mindre forstå eller dømme henne. Kun hun selv kan gjøre dette, i det hun omfatter seg selv i tro og uendelig betrakter seg selv i trofast teologi, gjenkjenner bildet av seg selv i mystikerne og elsker seg selv i sine barn. Bare når den troende er en celle av dette legeme, innlemmet i og gjennomsyret av hennes livsprosess som utgjøres av kunnskap, tro og kjærlighet, vil han også ha del i hennes bevissthet og åndelige selvforståelse.’ Utifra et ordforråd som stadig brukes nå, tror jeg vi kan si: Slik gjennomsyrethet er en forutsetning for enhver synodalitet.
