Det reelles rekkevidde
I et subtilt, mangefasettert essay inspirert av en norsk munks besøk i Spania, reflekterer Professor Armando Pego over en felle ekegeter gjerne faller i. Han definerer fellen som tendensen til helt å adskille, som om det dreide seg om ulike verdener, bokstavelighet på den ene side fra symbolisme på den annen; eller vitenskap på den ene side fra poesi på den annen. Pego mener slik kategorisering aldri kan yte virkeligheten rettferd. Holder vi på den, ser vi simpelthen ikke det reelles rekkevidde. Bokstaven er del av historien; men historien lar seg ikke begrense til den. Vi når punkter hvor vi må gå videre, hvor ren bokstavelighet ikke er på høyde med ting som de er. Dette gjelder vår omgang med gamle tekster. Jeg vil hevde at prinsippet i like stor grad er relevant for journalistisk utlegning av samtiden. Hvor ofte ser vi ikke at det vi tenker på som «fakta» brukes som verktøy i en åpenbart ensidig, kanskje til og med bevisst forfalsket diskurs? Det er nyttig å få hjelp til å tenke på slike ting; til å tenke på hvordan vi uttrykker oss og hvordan vi oppfatter andres uttrykk.
