Kråken
Et nytt, rystende møte med en sats fra Schuberts Winterreise gir Daniel Capó anledning til å reflektere over vår tids underliggende ubehag. Han skriver at ‘spørsmålet kunst stiller gjennomtrenger oss alle og åpner fremtiden for nye veier. Schuberts romantisisme, tynget av angstfulle pine, lar seg oversette til vår egen tid med alle det tyvende århundres kjennetegn: totalitarisme, overdreven propagandabruk, rockemusikk. Intet samfunn kommer uskadd gjennom slik erfaring; ikke heller vår gjenskapelse av fortid eller nåtid. Lik vandreren som synger sin Winterreise, er vi på ferd mot vårt sanne hjem. Sivilisasjon utgår fra en enkel gestus gjentatt gjennom alle tider: utstrakte hender og anerkjennende øyne som hilser oss velkommen og som hindrer oss fra å gå i oppløsning.’ Du kan lese hele essayet her.
