Theotokos
Hvert kalenderår begynner med høytiden for Guds hellige Mor 1. januar, etterfulgt av minnedagen for Basilios og Gregor den 2. I år bærer dagene særlig betydning. Alle har vi hobbyteorier om Kirkens diverse kriser. Såvidt jeg kan se, finnes egentlig kun én stor krise: Det gradvise sammenbrudd av en sann forståelse av hvem Jesus Kristus er. Katolikker erkjenner at Jesus grep inn i historien med en tilstedeværelse uten sidestykke; men er seg stadig mindre bevisst – det er mitt inntrykk – at han er Herre over historien, det guddommelige Logos som alene gir ting og begivenheter endelig mening. Mister man først sansen for dét, begynner en hel masse kompromisser å synes, ikke bare tiltrekkende, men nødvendige i forhold til livsførsel og forkynnelse. Basilios og Gregor førte videre arven fra Athanasios. Den opprettholdt læren om Jesu Kristi guddom, en lære som ble oversett og utledd i en verden, og en Kirke, som ‘stønnet ved å befinne seg ariansk‘. Lar ikke et lignende stønn, ytret med dorskhet, seg høre i vår tid? Det var ikke minst Basilios og Gregors’ utholdenhet som muliggjorde definisjonen av Maria som Guds Mor, Theotokos, ved konsilet i Efesus i 431. Definisjonen forblir en prøvesten for katolsk tro den dag i dag. Vi er kalt, ja forpliktet, til å prøve alle våre tanker, handlinger, stemninger og prosedyrer på den.
