Uventethet
For oss som hører den opplest idag, like oppunder jul, er bebudelsen til Akas (Jesaja 7:10-14) full av lys og sødme. Akas hørte den annerledes. Han gikk og ventet på Judas utslettelse. Assyria mobiliserte et massivt angrep. Så stor var frykten som rådet i Jerusalem, sier Jesaja, at Akas’ hjerte ‘og hans folks hjerte [skalv], likesom trærne i en skog skjelver for vinden’. Akas var ingen god konge. Tvert imot. På det religiøse plan, begikk han forferdelige kompromisser. Politisk var han prinsippløst pragmatisk. Til denne agnostiske monark, i disse forpinte omstendigheter, gis løftet: Jomfruen vil bli fruktsommelig; Gud vil være med dere; Emmanuels mysterium vil åpenbares. Sekler gikk før løftet ble oppfylt, men det lå fra den dag av i luften, resonnerende, orienterende, håpefullt. Gud taler til usannsynlige mennesker, til usannsynlige tider. Vi får være oppmerksomme.
