Plass nok
Valerie Stivers forteller om hvordan Kristin Lavransdatter fikk henne til å innse at katolisismen er noe annet enn hun hadde trodd: «Religiøse mennesker, steder og tradisjoner forekommer ikke for å fordømme Kristin fordi hun hadde brutt reglene — selv om hun hadde hadde brutt dem. Det er stort sett livet som straffer henne for synd hun har begått. De religiøse mennesker, steder og tradisjoner forekommer for å møte henne i hennes smertekamp og for å tilby henne ting: Tilgivelse, visdom, tradisjon, fellesskap, råd, straff når det trengs samt endeløs mulighet til å ta fatt på nytt. Jeg hadde alltid tenkt meg Kirken som en fjern og grusomt regulerende instans; nå så jeg den med ett slik Undset så den, som et sted du kan gå til med hele tilværelsens uregulerte masse — ja, som det eneste sted hvor det er plass til alt sammen.»
