Hvor er du?
Leksjonaret gir oss i dag lesningen fra 1. Mosebok 3 hvor Gud konfronterer mennesket etter syndefallet. Etter å ha brutt Guds bud, gjemmer Adam seg blant trærne og dekker seg så godt han kan med materie. Han, skapt til å skue mot Gud og til å opprettholdes av visjonen, utholder nå ikke tanken på å bli sett. Når han gjemmer seg, er det en spontan respons, ikke en følge av fordømmelse. En gammel midrash mener at Guds spørsmål, «Hvor er du?», ble stilt av omtanke for Adam, for å gi ham tid til å samle seg, til å ta ansvar. Gud, den allvitende, trengte ikke opplysning om hvor han befant seg. Her lærer vi noe viktig. I følge den tyske eksegeten August Dillmann, er spørsmålet, «Hvor er du?», «kallet som, etter enhver synd, gjenlyder i menneskets indre øre når det prøver å bedra seg selv, eller andre, i forhold til sin synd.» Er jeg ennå mottagelig for spørsmålet, følsom for min fremmedgjorthet fra Gud, fra meg selv?
