Håp under frost

Etter messen i Tromsøs Karmel i dag morges, gav nonnene meg juleroser plukket fra innunder snøen i deres klausur. Disse tøffe, sta, subersive små blomstene står i miniatyr for naturens vidunderlige evne til å fornye seg. Selv i vinterfrost hvor alt synes dødt, vokser nytt liv frem. Ingen klimatiske prøvelser, ingen menneskelig dumhet kan stanse det. I en tid som dette, når verden som sådan synes vinteraktig, er dette botaniske bildet en kilde til håp og fred. I Selma Lagerlöfs diktning er julerosen et tegn på at himmelsk salighet og jordisk glede kan oppstå hvor øyet kun ser jordsmonn gjennomsyret av urett. Måtte det sannelig skje.

Previous: Karl VNext: Europa