Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Ser man Jesus kun utenfra, hovmodig og innestengt i forutinntatthet, mangler man dømmekraft i teologiske spørsmål -da kan man begå grunnleggende kategoriske feil og likefullt være skråsikker på å ha rett. Eksempler på dette har vi sett utallige ganger i Skriften og i Kirkens historie, ja, i vår egen samtid.
Les videre Kristi Legeme, gitt for oss, er i særlig grad hans hellige Hjerte, brennende av kjærlighet til mennesket og på samme tid bristende av sorg ved å se denne kjærligheten spyttet på, forkastet, angrepet.
Les videre Når kristenretten vil at kirker skal bygges over landet, er det ikke først og fremst for å muliggjøre demokratisk sammenkomst; det er for at folket som helhet skal samles ved Herrens altar for å motta hans Legeme og Blod, grunnlaget for den nye, evige pakt som så skal gi landet skikk i form av fellesskap utgått fra bevissthet om brorskap.
Les videre Vi gjenkjenner Åndens virke i oss når Jesu ofte gjentatte ord, ‘Frykt ikke!’, lar seg følge, når vi fritt trer ut av fryktens fengsel og plutselig spør oss selv, ‘Hva hadde jeg egentlig der inne å gjøre, all den tid?
Les videre Prestens privilegium er å muliggjøre møtet mellom den tørstende og Kilden, for så å trekke seg varsomt, diskret tilbake, i forbønn og med takk. For en prest er ‘én som ber mye for folket’.
Les videre Fátima minner oss om at alt hører sammen. Tror vi på Gud, på en frelsesplan fullbragt i Kristus, er det ulogisk å tenke seg én sakral, én profan dimensjon; en kosmisk og en privat sfære.
Les videre Glede veller opp i oss som uttrykk for takknemlighet, når det gode som omgir oss fremkaller godhet i oss selv og vi merker i oss selv en forunderlig, frydefull samstemthet med verden — og med Gud, som holder verden i sin hånd. Å være trist, derimot, er å føle seg avskåret, ubegrepet.
Les videre Vi lever i en platthetens og utjevningens tid som har avskåret seg fra himmelsk virkelighet, en tid som i stor grad har mistet evnen til å tenke metafysisk, til å erkjenne åndelig, og som derfor lever med stor indre frustrasjon, uttrykt i trøtt ørkesløshet, som om vi var hensunket i kollektiv depresjon.
Les videre Kristendommen er ingen tryllemakt - ingen problemer løses automatisk ved å være kristen. Men troen, nåden det er å tilhøre Kristus i Kirken, gir kraft til å forvandle fastlåste kriser innenfra.
Les videre Når vi minnes og ærer Josef som “arbeider”, handler det om mer enn å hylle vår egen arbeidskraft.
Les videre Når dere opplever at ingenting av det dere har, ingenting som omgir dere, er nok, er det det ikke bare egen begrensning dere møter, men begynnelsen på Guds grenseløshet. Slik erfaring er en slags bønn.
Les videre Å late som om man forfekter skjønnhet og godhet mens man forvrenger sannhet, er uredelig.
Les videre Forfølgelsen som brøt ut i Jerusalem etter Stefans stening fikk den apostoliske nukleus til å eksplodere. De Tolv, som siden Kristi Himmelfart hadde holdt seg tett sammen omkring Maria, Jesu Mor, først i angst, så i kreativ tillit, ble spredt for alle vinder.
Les videre Siden Descartes har filosofi i vesten tatt det for gitt at vi oppfatter virkeligheten ved deduksjon; at jeg kan, mutters alene for meg selv, tenke meg frem til sannhet. Evangeliets filosofi fungerer på andre premisser - og tar det for gitt at sannheten oppdages ved et personlig møte.
Les videre Et liv gjennomboret av anger kan bli et mer virksomt redskap for nåden enn et liv som aldri har kjent hva det er å falle for så å bli oppreist igjen.
Les videre Feiltagelse, som gjør vi mister retningssans, kan være uhyre spennende et øyeblikk eller to, men på lang sikt fører slik feil til frustrasjon og sorg. Vi skal være på vakt når frustrasjon og sort melder seg i vårt indre - forekommer de, er det på tide å sjekke kompasset.
Les videre En gang, mens han led av dysenteri, ble Pave Martin holdt i 47 dager uten å få lov til å vaske seg. Han ble dømt som forræder, ført i lenker gjennom bygatene, hånet og offentlig pisket.
Les videre Gud vil ta bolig i våre liv, han vil gi seg til kjenne - vi er kalt til å bli glødende kull som lar hans guddoms røkelse brenne velsignende og rensende i verden. Er vi helt og fullt overgitt dette håpet?
Les videre Når Jesus står opp fra dødsriket legger han døden av seg som om den var en gammel pysj han ikke lenger har bruk for. Han bretter den pent og viser selv denne siste fiende en guddommelig respekt, ja, en slags ømhet - som ikke døden selv fortjener, selvsagt, men som gjelder de sår døden har påført menneskers erfaring.
Les videre Vi tar det for gitt at en særlig omstendighet, en særlig person, en særlig skramme vi bærer forhindrer oss i å finne frihet. Så kaster vi vår tid bort med å klage over den omstendigheten, personen eller skrammen.
Les videre ‘Er dere oppstandne med Kristus’, sier Paulus, ‘så streb etter de ting som er der oppe’, hvor Kristus er. Det vil ikke si at vi skal leve abstrakt, gå med hodet i sky og ikke ta håndfast liv på alvor; nei, det vil si at vi skal se alt her og nå i lys av påskemorgen.
Les videre Menneskers vrede er på lang sikt kun en opptakt til Guds fred. Lyset moderbien muliggjør peker mot den dag når ‘natten ikke skal være mer’.
Les videre Korset, som geometrisk sett står for motsetning, utgjort av to akser som aldri vil løpe parallelt, er blitt bildet på gjenvunnet helhet.
Les videre Påsken handler om perspektivforandring. Offeret står for overgivelse; overgivelsen jager døden vekk; livet mottatt på nytt, bevisst, som gave gir mot til å følge Guds kall, til å innse at tilværelsen handler om mer enn bare overlevelse.
Les videre Stadig ser vi klovmerket etter ham som Åpenbaringen kaller “Brødrenes anklager”. La oss ikke falle for hans knep.
Les videre