Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Vi er oss alltid bevisst alt vi ikke har, og sier til oss selv, Å, hadde jeg bare dette ene, ville jeg være tilfreds! Men det ville vi naturligvis ikke.
Les videre Vår tid lar oss formode at vi mutters alene, væpnet med den passende App, har alt vi trenger for å mestre, ikke bare egen eksistens, men virkeligheten som sådan. Så forekommer bildet av en frelsende Gud gammelmodig og overflødig.
Les videre Unngå en uforholdsmessig samtids- og selvsentrert visjon som gjør troen håndgripelig, kanskje, men banal. Det er ikke sentimental og politisk målsetning som oppildner hjertet og gjør sjelen ung, men Guds uforanderlige løfte åpenbart i Jesus Kristus, den samme i dag, i går, og i evighet.
Les videre Sakramentet dere mottar i dag er ikke er en privatsak eller en from formalitet. Det utstyrer dere til et oppdrag det haster med, å være med på å helbrede en verden som er syk.
Les videre Troen på oppstandelsen viser oss hvem Jesus er; den opplyser den hellige Treenighets mysterium. Det lar oss ane hva det vil si at de Tre er ett.
Les videre Enhver av oss er elsket uendelig, kalt til liv i fylde.
Les videre I fotvaskingen ligger mer enn et bud om å gjøre godt mot underprivilegerte; det er korsets mysterium vi møter.
Les videre Å fristes, viser Herren oss, er helt banalt, en nødvendig del av tro i en verden som har vendt Gud ryggen. Det vi skal vokte oss for, er selv å friste Gud.
Les videre Det vi feirer i Den stille uke, er mer enn et storslått historisk drama. Det er fortettelsen av all menneskelig erfaring - vi får i disse dager nøkkelen som åpner tilværelsens gåte, også vår egen tilværelses.
Les videre Sannelig, vi har med noe å gjøre som er større enn alt vi så langt har opplevd, enn alt vi lurt kan forestille oss, enn selv de mest drastiske tidens tegn.
Les videre Det onde har ingen personlighet; det bryter bare ned og tærer.
Les videre Høyeste form for frihet består i å ikke ha noe valg. Hva skal det bety?
Les videre Våre hender er helliget til å velsigne; våre liv bærer preg av Kristi frelsende lidelse.
Les videre På havet av menneskenes tårer navigerer Kristus vår Gud. Hans ark er korsets tre; Sannhetens Ånd er vinden i hans segl.
Les videre Budet om å 'kle den nakne' får meg spontant til å tanke på HC Andersens eventyr om Keiserens nye klær, en lignelse som taler til vår image-opptatte, forfengelige samtid. Hender det ikke selv i Kirken at nakenhet hylles som siste skrik av moderne eleganse?
Les videre Ber vi rosenkransen daglig, opplever vi at ulike perspektiver smelter sammen i en semantisk syntese eller - for å si det med et annet slags bilde - i flerstemt symfoni, som i en praktfull Renessansemotett.
Les videre Risikerer vi en slags dobbelt-kommunikasjon, der vi samles i kirken fra tid til annen for å utveksle fromt beroligende, men egentlig meningsløse fraser, før vi igjen vender tilbake til den 'virkelige' verden hvor kjærlighet ikke finnes og hvor mennesket er ulv for mennesket?
Les videre Når vi forbereder tusenårsminnet for Hellig-Olavs martyrdom, er det ikke for å rope hurra for oss selv, eller for vårt land, for den saks skyld. Det er for å takke Gud for at vi får være del av de helliges samfunn.
Les videre I de siste uker har vi hørt røster som roper, ‘Jeg er for Pave Frans’, ‘og jeg er for Pave Benedikt’, mens andre sier, ‘jeg er for Pave Pius X’. For noe tull!
Les videre Hvem var det Johannes møtte da Jesus endelig viste seg for folket? Ingen barsk kriger med kongestav som legger sine fiender til fotskammel, men ‘Guds Lam, som tar bort verdens synd’.
Les videre Når jeg her snakker om dikt, tenker jeg ikke på pyntelige vers om blomster, med regelmessig rytme og enderim. Jeg tenker meg diktet som et inspirert utsagn for erfaring som ellers er usigelig.
Les videre Johannes svever høyt på himmelens hvelving, tilsynelatende bevegelsesløs, men stadig stigende. Han ser skjulte, vidunderlige mønstre som ikke lar seg ane nedenfra.
Les videre Ikke trenger vi å skamme oss over barnslig frykt. Gud kommer til oss som et barn for å trøste og befri oss, for at vi får bli bærere av frihet og trøst.
Les videre Jeg står ikke og gjør meg til politisk oppvigler. Jeg vil kun minne om dette - Akas’ og Jesajas verden var ikke så ulik vår verden, som ser ut til å være gått av skinnene.
Les videre