Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Jesu Hjerte er ikke en geigerteller som oppfanger, måler og vurderer synd med maskinell nøyaktighet bare for statistikkens skyld; det berøres av vår handling, såres når vi gjør ondt og velger mørke fremfor lys. Enhver av oss kan bringe Jesu Hjerte sorg eller trøst.
Les videre Babels tårn var i høyeste grad et synodalt prosjekt, men selvødeleggende, derfor sprengte Herren selv det i luften. Å vandre sammen er vel og bra; men det som teller, er hvor vi vandrer hen, hvis ledelse vi følger.
Les videre Et menneske som lever vakkert, blir vakkert. Et sånt menneske blir helt.
Les videre For oss som lever i kjølvannet av måneferden, er det umulig å tenke på Kristi Himmelfart uten å se for vårt indre øye bildet av Apollo 11 som fyker avsted fra Camp Kennedy.
Les videre Er et rettferdig samfunn mulig på sikt uten en guddommelig instans vi må avlegge regnskap for?
Les videre Å motta Ånden, er ikke å beises med tryllekraft; det er å åpnes for et vennskap, å bli vàr Guds nærvær i våre liv som et lys, en kilde til trøst, levende visdom. Slik settes vi fri fra frykt, fri til handling.
Les videre Våre verkers storhet dreier seg ikke om å gjøre spektakulært inntrykk — om at andre samles rundt oss og sier, 'Å!' Storheten utgår fra vår utholdenhet innen egen begrensning, fra å la nåden der utføre noe helbredende og vakkert.
Les videre Den kristen tilstand er ikke et liv innpakket i vatt. Vi viser oss kristne når vi befinner oss i stormens øye og allikevel består i fred.
Les videre Vi er oss alltid bevisst alt vi ikke har, og sier til oss selv, Å, hadde jeg bare dette ene, ville jeg være tilfreds! Men det ville vi naturligvis ikke.
Les videre Vår tid lar oss formode at vi mutters alene, væpnet med den passende App, har alt vi trenger for å mestre, ikke bare egen eksistens, men virkeligheten som sådan. Så forekommer bildet av en frelsende Gud gammelmodig og overflødig.
Les videre Unngå en uforholdsmessig samtids- og selvsentrert visjon som gjør troen håndgripelig, kanskje, men banal. Det er ikke sentimental og politisk målsetning som oppildner hjertet og gjør sjelen ung, men Guds uforanderlige løfte åpenbart i Jesus Kristus, den samme i dag, i går, og i evighet.
Les videre Sakramentet dere mottar i dag er ikke er en privatsak eller en from formalitet. Det utstyrer dere til et oppdrag det haster med, å være med på å helbrede en verden som er syk.
Les videre Troen på oppstandelsen viser oss hvem Jesus er; den opplyser den hellige Treenighets mysterium. Det lar oss ane hva det vil si at de Tre er ett.
Les videre Enhver av oss er elsket uendelig, kalt til liv i fylde.
Les videre I fotvaskingen ligger mer enn et bud om å gjøre godt mot underprivilegerte; det er korsets mysterium vi møter.
Les videre Å fristes, viser Herren oss, er helt banalt, en nødvendig del av tro i en verden som har vendt Gud ryggen. Det vi skal vokte oss for, er selv å friste Gud.
Les videre Det vi feirer i Den stille uke, er mer enn et storslått historisk drama. Det er fortettelsen av all menneskelig erfaring - vi får i disse dager nøkkelen som åpner tilværelsens gåte, også vår egen tilværelses.
Les videre Sannelig, vi har med noe å gjøre som er større enn alt vi så langt har opplevd, enn alt vi lurt kan forestille oss, enn selv de mest drastiske tidens tegn.
Les videre Det onde har ingen personlighet; det bryter bare ned og tærer.
Les videre Høyeste form for frihet består i å ikke ha noe valg. Hva skal det bety?
Les videre Våre hender er helliget til å velsigne; våre liv bærer preg av Kristi frelsende lidelse.
Les videre På havet av menneskenes tårer navigerer Kristus vår Gud. Hans ark er korsets tre; Sannhetens Ånd er vinden i hans segl.
Les videre Budet om å 'kle den nakne' får meg spontant til å tanke på HC Andersens eventyr om Keiserens nye klær, en lignelse som taler til vår image-opptatte, forfengelige samtid. Hender det ikke selv i Kirken at nakenhet hylles som siste skrik av moderne eleganse?
Les videre Ber vi rosenkransen daglig, opplever vi at ulike perspektiver smelter sammen i en semantisk syntese eller - for å si det med et annet slags bilde - i flerstemt symfoni, som i en praktfull Renessansemotett.
Les videre Risikerer vi en slags dobbelt-kommunikasjon, der vi samles i kirken fra tid til annen for å utveksle fromt beroligende, men egentlig meningsløse fraser, før vi igjen vender tilbake til den 'virkelige' verden hvor kjærlighet ikke finnes og hvor mennesket er ulv for mennesket?
Les videre