Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
En av Det annet Vatikankonsils edleste frukter er katekismen som utkom i 1992. Det var mye oppstuss omkring den da den kom ut, men leser vi den nå?
Les videre Om korset vi bærer er 'vårt', stenger det oss ikke inn; det åpner oss opp. Det gjør våre liv til en kilde av trøst for andre - slik trøst må finne uttrykk i gjerning.
Les videre Tanken er svimlende - der finnes her på jord håndfaste ting korporlig berørt av Gud selv! Ting jeg selv kan berøre!
Les videre Til enhver tid har kvinner og menn gjerne pratet om kjærlighet; vår egen tid er intet unntak. Men den har dette særpreg, at snakk om 'kjærlighet' i dag ofte bærer et element av sinne.
Les videre Det er tilfredstillende å stå nær et absolutt imperativ! Ja, slik kan én stå og bli rent rørt av eget anlegg for storhet, før man tenker, ‘Men det haster vel ikke så fælt’ — og går hjem og skrur på TV’en.
Les videre Da folket vel var ankommet i Kanaan, fikk de andre ting å tenke på: De higet etter velvære og velstand. Så glemte de at Gud var midt iblant dem.
Les videre Bibelen nekter konsekvent å maskere folks karakter. Patriarker og profeter, apostler og forkynnere fremstår som troverdige individer gjenstand for velkjente engstelser, fristelser, spenninger - ingen idealiseres.
Les videre Olav minner om at det er mulig å kjempe mot egne laster, å forme egen natur, å overvinne egen betingethet slik at Kristus får formes i oss, til velsignelse.
Les videre Det er fare for at vi som troende skaper for oss selv et schizofrent univers. Ved én pol har vi tilværelsens religiøse dimensjon med sublime begreper om Gud, om skapelse og frelse, kallet til hellighet; ved den annen pol har vi vårt konkrete liv med politisk bekymring, konflikter, stigende priser og drømmen om å se fantastisk ut i badetøy.
Les videre Origenes utlegger dommedag et sted ved å si at vi alle må gå gjennom ild; og at det i oss som er ildfast varer evig. Min far bar på mangt som er ildfast.
Les videre In 1981 Alasdair MacIntyre wrote that ‘the barbarians are not’, now, ‘waiting beyond the frontiers; they have already been governing us for quite some time’. How one would love to be able to say that he has since been proven wrong.
Les videre If only we had a bit more of that trustful, serene, God-oriented, oblative madness in the Church today. Who knows what might happen.
Les videre Living in a world of balances upset ecologically, anthropologically, culturally, we are exposed to much randomness, haunted by the inconstant spectre of Artificial (or Inhuman) Intelligence. Who knows what it will lead to?
Les videre Fisher og More hadde dette felles: Deres "Ja" var "Ja", deres "Nei", "Nei" - og ingen terrortrussel kunne få dem til å utveksle det ene med det andre.
Les videre I en pragmatism verden preget av synd, fungerer det sjelden å forene den kongelige og den prestelige karisma fullkomment virksomt i én person. Politikkens fallgruver og menneskelig karaktersvakhet spiller for sterkt inn.
Les videre Dagens Kirke står ansikt til ansikt med absolutte krav, selv om diktaturet som helst slutter tentakler rundt oss er relativismens. Radikal stillingtagen er nødvendig, og radikale tiltak.
Les videre Ser man Jesus kun utenfra, hovmodig og innestengt i forutinntatthet, mangler man dømmekraft i teologiske spørsmål -da kan man begå grunnleggende kategoriske feil og likefullt være skråsikker på å ha rett. Eksempler på dette har vi sett utallige ganger i Skriften og i Kirkens historie, ja, i vår egen samtid.
Les videre Kristi Legeme, gitt for oss, er i særlig grad hans hellige Hjerte, brennende av kjærlighet til mennesket og på samme tid bristende av sorg ved å se denne kjærligheten spyttet på, forkastet, angrepet.
Les videre Når kristenretten vil at kirker skal bygges over landet, er det ikke først og fremst for å muliggjøre demokratisk sammenkomst; det er for at folket som helhet skal samles ved Herrens altar for å motta hans Legeme og Blod, grunnlaget for den nye, evige pakt som så skal gi landet skikk i form av fellesskap utgått fra bevissthet om brorskap.
Les videre Vi gjenkjenner Åndens virke i oss når Jesu ofte gjentatte ord, ‘Frykt ikke!’, lar seg følge, når vi fritt trer ut av fryktens fengsel og plutselig spør oss selv, ‘Hva hadde jeg egentlig der inne å gjøre, all den tid?
Les videre Prestens privilegium er å muliggjøre møtet mellom den tørstende og Kilden, for så å trekke seg varsomt, diskret tilbake, i forbønn og med takk. For en prest er ‘én som ber mye for folket’.
Les videre Fátima minner oss om at alt hører sammen. Tror vi på Gud, på en frelsesplan fullbragt i Kristus, er det ulogisk å tenke seg én sakral, én profan dimensjon; en kosmisk og en privat sfære.
Les videre Glede veller opp i oss som uttrykk for takknemlighet, når det gode som omgir oss fremkaller godhet i oss selv og vi merker i oss selv en forunderlig, frydefull samstemthet med verden — og med Gud, som holder verden i sin hånd. Å være trist, derimot, er å føle seg avskåret, ubegrepet.
Les videre Vi lever i en platthetens og utjevningens tid som har avskåret seg fra himmelsk virkelighet, en tid som i stor grad har mistet evnen til å tenke metafysisk, til å erkjenne åndelig, og som derfor lever med stor indre frustrasjon, uttrykt i trøtt ørkesløshet, som om vi var hensunket i kollektiv depresjon.
Les videre Kristendommen er ingen tryllemakt - ingen problemer løses automatisk ved å være kristen. Men troen, nåden det er å tilhøre Kristus i Kirken, gir kraft til å forvandle fastlåste kriser innenfra.
Les videre