Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Jo mer bevisst vi innlemmes i Jesu Kristi verk, jo mer vet vi oss levende forbundet med et samfunn som overskrider verdens grenser. Vi innser at verden tross alt er båret av miskunn - helgenenes seiershymne finner gjenklang i det som her og nå kan synes oss som meningsløse tap.
Les videre Forelskelse består i at vi idealiserer den elskede; og samtidig vet vi oss selv idealisert - en besnærende tilstand. Det faktiske har det dog med å bryte igjennom før eller senere; man oppdager at den man trodde man elsket har dårlig ånde, slurper eller snorker; og at éns egne tilkortkommelser blir værende.
Les videre Nidkjære folk er gjerne sjefete, nyanseløse, uten sans for andres behov og følsomhet. Det kan være slitsomt å leve sammen med nidkjære.
Les videre Vi minnes om at selv kaotiske, fryktelig forløp er del av en prosess som går mot en salig forløsning. En forunderlig skjønnhet utspiller seg deri, om enn vi ennå ikke skjelner den, oppslukt som vi er av øyeblikkets angst, av skrik og nød, av monumenter og riker som faller.
Les videre Hva skal det bety at Noah, etter syndefloden, plantet vin heller enn kål? At mennesket nekter å finne seg til rette med verden som en tåredal, et villnis av tistler som må bekjempes i vårt ansikts sved - inni oss ligger minnet om en mer harmonisk jord, skapt til lyst.
Les videre Hanna Mersch var en Gründer i norsk katolisisme - hun var gått i den hellige Bonifatius’ skole, og lik ham, som virket på 700-tallet, forlot hun sitt fedreland. For “Tysklands Apostel” var en engelskmann, skal vi huske.
Les videre Det er tragisk (jeg tror ikke ordet er for sterkt) at “nåde” hos oss oss, i kjølvannet av Reformasjonen, er blitt et hardt ord. Å leve “på nåde” er ydmykende i norsk ordforråd, det er å sitte på tiggerbenk i håp om å få en slant i hatten, for så å bukke dypt.
Les videre Vi kan ikke ta bort en annens frihet, vi kan ikke true ham eller henne til å handle sånn eller slik. Men vi kan heller ikke bare stå og se på mens noen ødelegger seg selv - i det minste må vi rope, "Hei, kom tilbake, jeg er her og jeg bryr meg!
Les videre Også vi lever i en tid når mye går i stykker. Det skal vi ikke bli altfor opphisset av.
Les videre Peter forvalter rikets nøkler som en betrodd tjener, ikke som bestemmende instans - her ser vi både det petrinske embetes verdighet og dets begrensning. Da Peter antok at hans stilling gav ham rett til å si Kristus hvordan han skulle handle, ble han irettesatt på det strengeste.
Les videre Hjerter såret av synd tenderer til å lukkes - våre hjerter må lære å åpne seg like en østers for å oppdage, og åpenbare, en kostbar perle. Det revnede tempelforheng står for beslutningen om å la oss omvende til det som er stort, allment, altså katolsk og helt.
Les videre Det er iblant stormfullt fryktinngytende å anerkjenne Gud som vår Far. Derfor har han gitt oss Kirken som vår ømme, trøstende Mor.
Les videre La oss holde fast ved det jordnære, reelle i Olavsarven, så kan vi la de verdslige instanser tumle fritt i fantastisk abstraksjon.
Les videre Hvis kallet til vigslet tjeneste er kommet til å synes irrelevant, er det vel fordi mang en flamme som engang brente høyt nå kun lar seg spore ved deduksjon, på grunnlag av opphopet, utbrent aske. Vern varsomt om flammen som i dag tennes i deg ved Kirkens, vår hellige Mors velsignende kraft.
Les videre Ligger vi først med nesen i en sølepytt frigjøres vi fra illusjoner om oss selv. Så kan vi ta fatt på et nytt liv i sannhet, tuftet på Guds miskunn.
Les videre En hyrde, får vi høre, skal lukte sau, og det er rett; men han skal ikke lyde som en sau — han skal brøle som en løve.
Les videre La oss lære oss å leve i sannheten på alle nivåer, i hjerte, sjel og kropp. Litt etter litt vil vi så, med Guds hjelp, finne frihet på alle nivåer.
Les videre Jesu Hjerte er ikke en geigerteller som oppfanger, måler og vurderer synd med maskinell nøyaktighet bare for statistikkens skyld; det berøres av vår handling, såres når vi gjør ondt og velger mørke fremfor lys. Enhver av oss kan bringe Jesu Hjerte sorg eller trøst.
Les videre Babels tårn var i høyeste grad et synodalt prosjekt, men selvødeleggende, derfor sprengte Herren selv det i luften. Å vandre sammen er vel og bra; men det som teller, er hvor vi vandrer hen, hvis ledelse vi følger.
Les videre Et menneske som lever vakkert, blir vakkert. Et sånt menneske blir helt.
Les videre For oss som lever i kjølvannet av måneferden, er det umulig å tenke på Kristi Himmelfart uten å se for vårt indre øye bildet av Apollo 11 som fyker avsted fra Camp Kennedy.
Les videre Er et rettferdig samfunn mulig på sikt uten en guddommelig instans vi må avlegge regnskap for?
Les videre Å motta Ånden, er ikke å beises med tryllekraft; det er å åpnes for et vennskap, å bli vàr Guds nærvær i våre liv som et lys, en kilde til trøst, levende visdom. Slik settes vi fri fra frykt, fri til handling.
Les videre Våre verkers storhet dreier seg ikke om å gjøre spektakulært inntrykk — om at andre samles rundt oss og sier, 'Å!' Storheten utgår fra vår utholdenhet innen egen begrensning, fra å la nåden der utføre noe helbredende og vakkert.
Les videre Den kristen tilstand er ikke et liv innpakket i vatt. Vi viser oss kristne når vi befinner oss i stormens øye og allikevel består i fred.
Les videre