Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Guds evige sannhet viser seg i tiden, ja visst, men å tilpasse den en verdsliggjort samtids forventning, om vi lever i det sekstende eller det enogtyvende århundre, er ikke blott uansvarlig. Det er absurd.
Les videre Koret synger, 'Terribilis est locus iste'. Nå som vi helst vil ha vår religion i kalorifri light-versjon, består fristelsen til å hoppe over dette verset, foreskrevet i missalet, for å synge noe trivelig om samferdsel isteden.
Les videre Vår nåværende tilværelse, selv i ekstatiske øyeblikk, er blott et novisiat som forbereder oss på et liv i evig fylde.
Les videre Paradoksalt nok, renses vi ved å konfrontere vår egen indre urenhet, så lenge vi lar Herren tale, handle og forvandle. Horisonten utvides og løftes; med ett ser vi lyset av solen vi kanskje trodde var gått ned for alltid, og vi vet hva vi skal gjøre.
Les videre Dommeren vi står for, er ingen paragrafrytter. Hyrden som venter oss ved kveen, det er Guds Lam.
Les videre Våre vyer er så begrensede! Vi er lik maur som tenker oss vår tue som verden - mens hellighet står for noe dristig og guddommelig grenseoverskridende.
Les videre Hva gjør vi ikke for å skjule vår sårbarhet? Ofte, svært ofte, er kilden til synd i folks liv en nesten panisk angst for ydmykelse.
Les videre En ydmyk person som gjør noe godt, sier ikke skrupuløst og engstelig, 'Å, det er nok noe synd og selviskhet gjemt her et sted.' Nei, han eller hun føler heller en undrende jubel og spør, 'Var dette virkelig meg?
Les videre Når Paulus snakker om å ikle seg Herren Jesus Kristus, er det ikke i form av løs poncho som havner utenpå flere lag av andre, personlig valgte gevanter. Å være kristen, er å bli forvandlet.
Les videre Ikke alle har lett for å si takk. Et menneskes evne til takknemlighet er et temmelig ufeilbarlig mål på dets indre frihet og modenhet.
Les videre Vi skal, som kristne, merke oss at kristendom i statens øyne nå helst står for et antikvarisk fenomen, et fortidsminnemerke.
Les videre ‘Den rettferdige skal leve ved sin tro’, står det hos Habakkuk som levde i Israel på 600-tallet før Kristus. For oss er et slikt sitat vel først og fremst forbundet med teologisk strid i Europa 2100 år senere.
Les videre Vi spør oss ofte hvordan vi kan nå vår tid med evangeliet. Det er ikke først og fremst ved nyutpønkset didaktikk, reformuleringer og sofistikerte App’er — selv om midler som disse har sin nytte.
Les videre En matanoid kvinne eller mann avlegger regnskap over sitt liv for å gi det ny retning, for å la livsprosjektet re-magnetiseres av en grunnleggende, definerende lengsel som orienterer mindre begjær, de som tidligere trakk i alle retninger. Består det enhet i mitt hjerte, i ditt?
Les videre Det er i den symbolske, sakramentale interaksjon av mannlighet og kvinnelighet, i en gjensidighet grunnleggende for katolsk liv, at vi finner det sanne svar på vår tids smertefulle perpleksitet, det er jeg sikker på. Og svaret er alt formulert, Gudskjelov; vi må ikke finne det opp på nytt.
Les videre Å trakte etter ydmykhet på evangeliets premisser er mer enn en privat devosjon. Det handler om å opprettholde livets verdighet, alt livs verdighet; om å gjenkjenne oss selv i de svake og utsatte; om å hevde disses rett til en plass ved bordet.
Les videre Vi kaster ikke bort tid og krefter ved å spørre oss selv - og jeg, er jeg et menneske uten svik? Forestiller jeg meg Kirken som en musefelle eller som en himmelstige?
Les videre Det vi betrakter i Jomfruens Opptagelse i himmelen er ikke et eksentrisk unntakstilfelle, men prototypen på menneskets kall slik Gud tenkte seg det fra først av, før kjortelen som var uten sømmer ble revet i stykker av synd, med døden som følge. Det som er anomalien her, 'mot normalt', er vår dødelighet.
Les videre Fryktløst og nitidig nærmet Svein Eirik seg tankegods som ofte stod i strid med verdier han selv bygget sitt liv på. I så måte gav han et forbilledlig eksempel på hvordan man som katolikk kan forholde seg til en postkristen verden på jakt etter frihet og mening.
Les videre Mange er seg ikke bevisst å ha noen kjerne; de oppfatter seg selv, lik Peer Gynt, som en løk. Å snakke om menneskets sjel nå, utenfor et kirkelig klausur, i psykologien for eksempel, er å innby til spott.
Les videre Enhver handling, ethvert ord, enhver hjertets og kroppens bevegelse kan bli et redskap til å forherlige Gud, en liturgisk lovsang som gir Herrens herlighet innpass i dagliglivet. Ja, selv når dere snubler og faller kan erfaringen tjene formålet hvis dere umiddelbart står opp igjen, ydmykt og (dette er viktig) uten bitterhet.
Les videre Nylig stod jeg på Rema 1000 ved en selvbetjeningskasse og slet med å scanne bananer, ved siden av en dame som hadde samme ærend. Etter en stund så damen bort på meg og sa, 'Det varer visst ikke lenge nå, så må vi utføre vår egen kirurgi.
Les videre Det er lettere å surfe på en bølge av fremskrittseufori, etisk eller politisk, enn å spørre, “Finnes der en absolutt fordring som krever noe av meg?”
Les videre Paulus sier at kjærlighet uten svik forutsetter sannhets ord — sannhet, presiserer han, som må ytres i kjærlighet; for sagt i sinne, virker den nesten alltid mot sin hensikt.
Les videre Et skuffet menneske lar seg lett fengsle i en egosentrisk boble. Det glemmer at andre eksisterer og at også de har drømmer, håp og behov — bitterhet risikerer å bli en kronisk tilstand.
Les videre