Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
The sight of Moses at a hundred-and-twenty being told he cannot enter the promised land towards which his life-long endeavour has been directed may seem to us unfair.
Les videre The image of Francis and Clare is thickly overlaid with hippified sentiment. If we’re not careful, they can appear as cartoon figures bounding along through the poppy fields singing happy songs on their way to perform some act of kindness to animals.
Les videre How vital for those who have glimpsed the light to hold it up as a torch in others’ darkness, to infuse our time’s hopeless torpor with hope! God ‘desires all men to be saved’ - why should we be less ambitious?
Les videre The young Englishman said to the prioress, 'Oh Mother, just a small thing: there doesn’t seem to be an ashtray in my room'.
Les videre Father Bede Jarrett, in his life of Dominic, stresses the kindness and joyousness that, in this humane, amiable saint, coexisted with immense austerity.
Les videre It is sometimes said that we need, these days, a ‘re-sacralisation’ of the liturgy and Christian practice. This is not false, I believe, but we need to be careful: let us not consider ‘sacralisation’ an end in itself - the pursuit of idealised ‘sacredness’ easily leads to idolatry, for man is inclined to envisage it as a reflection of himself.
Les videre Moses, we read, was ‘the meekest man on the face of the earth’. This meekness was acquired through battle.
Les videre A man, a woman just isn’t a battery hen. Endowed with consciousness, we reflect on life, we realise how fragile it is, ‘like changing grass’.
Les videre Constraints are lifted; at the same time, limitations are imposed. Freedom calls for both.
Les videre Den sure Alfiva fra Nottingham-traktene er jamen en velegnet maskott for Olavsskepsisrørsla.
Les videre Det selviske, hedenske i Olav oppslukes definitivt av Kristi kjærlighets flamme. Hans stolthet blir kraft til overgivelse.
Les videre If the Lord withdraws a consolation on which we have counted, if we no longer find sensible relief in a given prayer or practice, it is not necessarily a sign that we have been abandoned or are passing through a stage of inward dryness. It may instead be a positive prompt to keep moving, not to get stuck in set expectations.
Les videre Martha and Mary are a reference far beyond Christian and Biblical circles, seen as opposite character types, Enneagram-codes in conflict. This is too reductive, though.
Les videre Jeg tenkte på Sunniva da Peter Thiel nevnte et freezing party han var buden til tidlig på 2000-tallet, et tilbud om nedfrysing inntil vitenskapen hypotetisk skulle ha funnet den ambrosia som må til for å sikre udødelighet her i verden.
Les videre The Church recognises in Mary the new Eve who realises that lovely name: at last, after millennial waiting, the human being is reborn in Christ as truly a living being, not just someone apt to survive for a while in this world, but capable of eternal life.
Les videre Til laudes i dag morges lot Kirken oss be, ‘Herre, ødelegg synden i verden!’ Hver og én av oss kan gjøre den bønnen til sin, med fokus på de særlige synder som hjemsøker oss - det er utmerket forberedelse på å motta Skaperånden, ‘sjelens milde gjest’, som bringer trøst, samstemthet og ro.
Les videre Måtte Ånden gi oss evne til å skille mellom sannhet og juks.
Les videre Går vi, som Guds folk, fremad mot hans lys for å forvandles, eller søker vi tilflukt i skyggefulle gjemmer, for der å bli ved det vante? Dét er spørsmålet vår enhet, vår hensiktsmessighet, og derved vår bestand som Guds folk, hans hellige folk, avhenger av.
Les videre Lever Kristus i oss, vil han selv, ved sitt nærvær, virke velsignende, manende, helbredende. Virkeligheten, i møtet med ham, vil konstitusjonelt hoppe av fryd.
Les videre Å “minnes” Jesu ord går ikke bare på å lære noen fromme fraser utenat. Det går på å tilegne seg sann virkelighetsforståelse, på å finne stabile retningslinjer som lærer oss å forstå, bedømme og velge rett for slik å kunne bidra til et samfunn bygget på stengrunn, ikke på skiftende sand eller midt i synkende sumpmark.
Les videre To love as God loves is to nurture the existence and thriving of others while having no truck with death, resisting anger, bitterness, spite, all those mortiferous passions that put out grace’s flame and make us ungracious, causing us to subsist in a kind of living death, for it is quite possible to have a regular pulse and a normal digestion yet to be soul-dead.
Les videre Often we may feel like the Biblical owl among ruins, hooting watchers in the night perched on the rubble of yesterday’s sureties. We must face an uncomfortable fact amply evidenced in Sacred Scripture - God cares less than we for monuments of reassurance.
Les videre I blant kan livet fortone seg sånn at vi står som i et stor lytt rom hvor truende og trøstende stemmer roper om kapp. Da må vi velge hvem vi skal følge, vi må kunne skille stemmene ad.
Les videre Å være en troverdig kristen går ikke alltid ut på å lire av seg en masse ord.
Les videre