Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Å være en troverdig kristen går ikke alltid ut på å lire av seg en masse ord.
Les videre Kilden til Thomas’ fortvilelse viser seg en kilde til håp. Han skjønner - Jesus tar våre synder bort, ikke nødvendigvis våre sår.
Les videre Pave Frans har utfordret oss, presset oss til å søke klarhet, i ulike sammenhenger, om hva ting handler om, for så å ta ansvarlige valg, for å leve troverdig som kristne.
Les videre Vår nasjonalpåskesalme, Påskemorgen slukker sorgen, går ubønnhørlig i dur, med kromatisk stigende akkorder. Men hvordan feire påske hvis hjertet kanhende er mollstemt; hvis tilværelsen ikke lar seg ordne i sterke enderim; hvis vi ser rundt oss, på oss selv og verden, og engstes?
Les videre Ordet gikk inn i dødens stumme mørke for å runge livgivende der og la sin vesentlige ild brenne, slik at Kristi trofaste, når timen kommer, kan møte den fysiske død i fred, med håp, ja, gjenkjenne i den, som Frans av Assisi sang, en søster som ikke stenger, men åpner.
Les videre Kristus, vår høyesteprest, tilbyr livets brød og hjertegledende vin ved korsets alter. Skal vi da isteden velge trolsk gråstein?
Les videre I tillegg peker påskemotivet mot en måte å leve på her i denne verden, så vakker, men så skjør. Ingen av oss har her noen blivende stad.
Les videre Det finnes ingen motsigelse, slik verden antar, mellom offer og glede. Det er ved å uttømme oss selv at vi får liv i fylde - sant liv er ikke eiendom vi forvalter, men en gave vi mottar for å gi den videre.
Les videre Det er dramaet vi nå gjennomlever liturgisk som gir verdens drama mening. Dramaet er en tragedie, men opplyst av Kristus munner det ut i liv og håp - uopplyst er det nihilistisk, grotesk.
Les videre Oh, how we love situations like these, when we’re confident we’re on the side of right! How we love to invoke high principles in aid of our self-righteousness!
Les videre The foundation of all spiritual life is this: the interaction of God's fidelity with ours.
Les videre This is what the Gospel is about: the possibility of man illumined, not by some tedious faux gnosticism but by divine Fire renewing our flesh and spirit to the core, burning up all dark attachments, all lies, all compromises with evil in order to make us fit to know God.
Les videre Ofte nok skikker Gud oss til gjerning, ikke ved å gi oss ting, men ved å ta ting fra oss.
Les videre At Moses og Elijah, Loven og Profetene i person, så å si, så selvsagt opptrer innenfor omkretsen av Jesu strålende vesen, beviser at døden ikke har noen større konsekvens — den er oppskrytt.
Les videre Ingen guddommelig gave, intet kall, er privat. Alt er nåde vi fritt skal motta, fritt gi videre.
Les videre Det er ikke Guds fremste hensikten at vi skal ha det stille og rolig, bekvemt. Han vil vi skal kjenne sannheten som alene setter oss fri.
Les videre Mange snakker for tiden om et epokeskifte, og jeg tror hypotesen har noe i seg, men den er ikke deterministisk. Om tiden vi går inn i, blir bedre eller verre, Gudsfiendtlig eller Kristustro, avhenger av oss - vi er, som Paulus sier, ‘Guds medarbeidere’, et dristig trekk fra Guds side.
Les videre Hvordan skal vi følge Herrens oppfordring til barnlighet uten å bli infantile?
Les videre Daglig hører vi uttrykk for en ny verdensordning som hviler på tanken om at en “fornuftig” løsning på global spenning er forretningsmessig. Den forutsetter at alt, og alle, har sin pris.
Les videre Er det ikke ofte slik at vi, helbredet av et onde som har plaget oss lenge, opplever, ikke bare lettelse, men også en slags sorg, som om noe var gått tapt for oss?
Les videre Å legge ut på dypet er én ting; å bli værende der, ansikt til ansikt med en absolutt fordring, er en annen.
Les videre Lateranbasilikaen, alle kirkers moder, står som garant for vår katolske enhet, en vidunderlig gave! På samme tid peker den utover seg selv.
Les videre Å avskjæres fra Kristi nåde ved uansvarlige, perfide valg, er det eneste vi her i dette liv har å frykte.
Les videre Kristus bærer oss i dåpen på et vis som åpner for oss liv i fylde; på samme tid helliges døden. Vi trenger ikke, derfor, frykte noen av delene.
Les videre Conditor alme siderum - Du milde stjernevrimmelskaper! Slik påkaller Kirken Guds evige Ord, i lengsel etter å møte ham svøpt og krybbelagt, omgitt av elskverdige skikkelser.
Les videre