Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
The Church recognises in Mary the new Eve who realises that lovely name: at last, after millennial waiting, the human being is reborn in Christ as truly a living being, not just someone apt to survive for a while in this world, but capable of eternal life.
Les videre Til laudes i dag morges lot Kirken oss be, ‘Herre, ødelegg synden i verden!’ Hver og én av oss kan gjøre den bønnen til sin, med fokus på de særlige synder som hjemsøker oss - det er utmerket forberedelse på å motta Skaperånden, ‘sjelens milde gjest’, som bringer trøst, samstemthet og ro.
Les videre Måtte Ånden gi oss evne til å skille mellom sannhet og juks.
Les videre Går vi, som Guds folk, fremad mot hans lys for å forvandles, eller søker vi tilflukt i skyggefulle gjemmer, for der å bli ved det vante? Dét er spørsmålet vår enhet, vår hensiktsmessighet, og derved vår bestand som Guds folk, hans hellige folk, avhenger av.
Les videre Lever Kristus i oss, vil han selv, ved sitt nærvær, virke velsignende, manende, helbredende. Virkeligheten, i møtet med ham, vil konstitusjonelt hoppe av fryd.
Les videre Å “minnes” Jesu ord går ikke bare på å lære noen fromme fraser utenat. Det går på å tilegne seg sann virkelighetsforståelse, på å finne stabile retningslinjer som lærer oss å forstå, bedømme og velge rett for slik å kunne bidra til et samfunn bygget på stengrunn, ikke på skiftende sand eller midt i synkende sumpmark.
Les videre To love as God loves is to nurture the existence and thriving of others while having no truck with death, resisting anger, bitterness, spite, all those mortiferous passions that put out grace’s flame and make us ungracious, causing us to subsist in a kind of living death, for it is quite possible to have a regular pulse and a normal digestion yet to be soul-dead.
Les videre Often we may feel like the Biblical owl among ruins, hooting watchers in the night perched on the rubble of yesterday’s sureties. We must face an uncomfortable fact amply evidenced in Sacred Scripture - God cares less than we for monuments of reassurance.
Les videre I blant kan livet fortone seg sånn at vi står som i et stor lytt rom hvor truende og trøstende stemmer roper om kapp. Da må vi velge hvem vi skal følge, vi må kunne skille stemmene ad.
Les videre Å være en troverdig kristen går ikke alltid ut på å lire av seg en masse ord.
Les videre Kilden til Thomas’ fortvilelse viser seg en kilde til håp. Han skjønner - Jesus tar våre synder bort, ikke nødvendigvis våre sår.
Les videre Pave Frans har utfordret oss, presset oss til å søke klarhet, i ulike sammenhenger, om hva ting handler om, for så å ta ansvarlige valg, for å leve troverdig som kristne.
Les videre Vår nasjonalpåskesalme, Påskemorgen slukker sorgen, går ubønnhørlig i dur, med kromatisk stigende akkorder. Men hvordan feire påske hvis hjertet kanhende er mollstemt; hvis tilværelsen ikke lar seg ordne i sterke enderim; hvis vi ser rundt oss, på oss selv og verden, og engstes?
Les videre Ordet gikk inn i dødens stumme mørke for å runge livgivende der og la sin vesentlige ild brenne, slik at Kristi trofaste, når timen kommer, kan møte den fysiske død i fred, med håp, ja, gjenkjenne i den, som Frans av Assisi sang, en søster som ikke stenger, men åpner.
Les videre Kristus, vår høyesteprest, tilbyr livets brød og hjertegledende vin ved korsets alter. Skal vi da isteden velge trolsk gråstein?
Les videre I tillegg peker påskemotivet mot en måte å leve på her i denne verden, så vakker, men så skjør. Ingen av oss har her noen blivende stad.
Les videre Det finnes ingen motsigelse, slik verden antar, mellom offer og glede. Det er ved å uttømme oss selv at vi får liv i fylde - sant liv er ikke eiendom vi forvalter, men en gave vi mottar for å gi den videre.
Les videre Det er dramaet vi nå gjennomlever liturgisk som gir verdens drama mening. Dramaet er en tragedie, men opplyst av Kristus munner det ut i liv og håp - uopplyst er det nihilistisk, grotesk.
Les videre Oh, how we love situations like these, when we’re confident we’re on the side of right! How we love to invoke high principles in aid of our self-righteousness!
Les videre The foundation of all spiritual life is this: the interaction of God's fidelity with ours.
Les videre This is what the Gospel is about: the possibility of man illumined, not by some tedious faux gnosticism but by divine Fire renewing our flesh and spirit to the core, burning up all dark attachments, all lies, all compromises with evil in order to make us fit to know God.
Les videre Ofte nok skikker Gud oss til gjerning, ikke ved å gi oss ting, men ved å ta ting fra oss.
Les videre At Moses og Elijah, Loven og Profetene i person, så å si, så selvsagt opptrer innenfor omkretsen av Jesu strålende vesen, beviser at døden ikke har noen større konsekvens — den er oppskrytt.
Les videre Ingen guddommelig gave, intet kall, er privat. Alt er nåde vi fritt skal motta, fritt gi videre.
Les videre Det er ikke Guds fremste hensikten at vi skal ha det stille og rolig, bekvemt. Han vil vi skal kjenne sannheten som alene setter oss fri.
Les videre