Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
After his dinner at the Pharisee’s house, Jesus told the crowds, ‘whoever of you does not renounce all he has cannot be my disciple’. The ‘all’ includes our certainty of having the totality of answers before life has finished putting its questions to us.
Les videre Surely, when the Church assures us that the Son of God was made fully man, that means he will also have had a sense of humour.
Les videre In the Gospel narrative of the institution of the Eucharist, we read, ‘This is my blood of the covenant, poured out for many’. This has caused a headache for liturgists seeking to render the phrase in vernacular translations of the Eucharistic Prayers.
Les videre Apostelen var fast bestemt på å forbli gjennomsiktig, fattig, en stemme i ødemarken, ikke en protagonist som samler hauger med likes på Facebook.
Les videre Anyone who has sat at a deathbed knows how obvious it is that we’re made for more than just physical existence. At some point the longing of the spirit must burst boundaries set by our natural frame.
Les videre Fra først av, har Gud villet realisere sin hensikt i verden, ikke gjennom individuelle kontrakter, men ved å slutte en pakt med et folk. Gudskjelov er vi ikke alle skjøre på samme tid - vi kan være en stav for hverandre.
Les videre Å si takk koster mye for mange. Ja, jeg vil si at vår evne til takknemlighet viser i hvilken grad vi er frie, modne mennesker.
Les videre Biblical faith is not always comforting; it confronts us with the truth, with ultimate reality. That is uncomfortable if we are allied, consciously or unconsciously, to lies and illusions.
Les videre One day, we, too, you and I, shall behold for the first time our life’s hidden guide. But do we attend to him now?
Les videre Thérèse knew what it means to live in an all-encompassing now, in Christ. One who lives like that, be it forgotten in a sickroom, knows no periphery; he or she is always in the centre, where essential things happen and the world is transformed.
Les videre Our time is apt to subjectivise and sentimentalise faith. Often enough we hear Christ spoken of as if anyone were free to conjure an image of him forth from his or her own imagination, like a rabbit from an old top hat.
Les videre I am struck by the fact that our society, which tends to reject any notion of God, often seems nonetheless to take evil for granted. We see this daily in political rhetoric, which is getting sharper everywhere.
Les videre In the Gospel Christ asks, ‘Who do you say that I am?’ As professing Christians — as monks under vows, ministers, teachers of theology — we have sophisticated answers ready to come tripping off our tongue.
Les videre Lat ikke som om du tjener himlenes rike hvis du egentlig søker velstand og velvære for deg selv. Her og nå forbereder vi vår egen evighet, her og nå gjør vi oss selv mer eller mindre i stand til å finne tilhørighet i Guds rike.
Les videre Miskunn dreier seg ikke om å ta lett på ting, ikke om å trekke på akslene og si, “Det gjø’kke noe”. Miskunn er den guddommelige egenskap som ser et liv, ikke bare for det det er eller har vært, men for hva det kan bli, og som lar Gud, den allmektige, bøye det stivnede, smelte det frosne, rette det krokede — ja, oppvekke de døde.
Les videre Beretningen om korset som ble røvet, holdt som gissel, brukt som politisk virkemiddel; så satt fri og opphøyet i Kirken, vunnet tilbake som troens fokus og kriterium, den utfordrer oss til å tenke kritisk over hvordan troens tegn utnyttes i offentlig liv.
Les videre Ethvert byggverk kaller på offer, om det er hus vi bygger, et kjærlighetsforhold, eller en trosrelasjon til Vårherre. I blant kan vi ha lyst til å gi opp; det virker enklere å begynne på nytt med noe annet - men er det noen i glede i dét, å se langs sin livsvei kun et voksende antall påbegynte, ufullførte tiltak?
Les videre To renew our society we need more than just re-budgeting and larger prisons. We need a new sense of purpose, a new unifying energy; we need men and women whose goodness of life makes us spontaneously want to be like them.
Les videre Det vi betrakter i Jomfruens Opptagelse i himmelen er ikke et eksentrisk unntakstilfelle, men prototypen på menneskets kall slik Gud tenkte seg det fra først av, før kjortelen som var uten sømmer ble revet i stykker av synd, med døden som følge. Det som er anomalien her, 'mot normalt', er vår dødelighet.
Les videre The sight of Moses at a hundred-and-twenty being told he cannot enter the promised land towards which his life-long endeavour has been directed may seem to us unfair.
Les videre The image of Francis and Clare is thickly overlaid with hippified sentiment. If we’re not careful, they can appear as cartoon figures bounding along through the poppy fields singing happy songs on their way to perform some act of kindness to animals.
Les videre How vital for those who have glimpsed the light to hold it up as a torch in others’ darkness, to infuse our time’s hopeless torpor with hope! God ‘desires all men to be saved’ - why should we be less ambitious?
Les videre The young Englishman said to the prioress, 'Oh Mother, just a small thing: there doesn’t seem to be an ashtray in my room'.
Les videre Father Bede Jarrett, in his life of Dominic, stresses the kindness and joyousness that, in this humane, amiable saint, coexisted with immense austerity.
Les videre It is sometimes said that we need, these days, a ‘re-sacralisation’ of the liturgy and Christian practice. This is not false, I believe, but we need to be careful: let us not consider ‘sacralisation’ an end in itself - the pursuit of idealised ‘sacredness’ easily leads to idolatry, for man is inclined to envisage it as a reflection of himself.
Les videre